Kan du ikke leve seg inn i musikken? Drømme deg bort? Slippe grepet om virkeligheten i noen minutter?
j****g ond Heavy Metal
-
- Rocker
- Posts: 778
- Joined: 04 Sep 2006, 00:00
- Favourite genre: Hard Rock
- Location: Pøle by
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
- Age: 40
Shrinebuilder wrote:Kan du ikke leve seg inn i musikken? Drømme deg bort? Slippe grepet om virkeligheten i noen minutter?
Tja, om det var noe interessant, så. Å leve seg inn i ondskapen i tekstene til black- eller andre metalband, er i mine øyne like dumt som å leve seg inn i fantasiverdnene til Rhapsody og andre power metalband. Men du har vel da full forståelse for en powermetal-fan som kler seg i tights og Robin Hood-hatt og drømmer om regnbuer, enhjørninger og fagre prinsesser? Ser ikke forskjellen på det og de "onde" fantasiuniversene.
Det er forsåvidt mye mørke og ondskap i tekstene til Rhapsody og, så kanskje dere som liker denslags burde sjekke ut mer av det? Skjer mye spennende i The Algalord Chronicles! Dette er jo ganske skumle saker å leve seg inn i:
"The hero lets himself fall on the tower while Tharos continues fighting the hellish winged creatures... he opens a trapdoor and find himself in a giant hall... oh, my god, it is there, surrounded by a magic green light... The Emerald Sword... but when the warrior touches it all the hell seems to rise from the deepest abyss... inhuman cries split the skies and it appears... the ancestral guardian, a monstrous creatures that eyes cant describe...
The fight on the tower is furious and when the creature is near victory he comes back once again... yes the mighty Tharos throw himself on the monster... the impact is incredible... but it has given the hero the time to pick up the sword and to hit the guardian...
Suddenly rays of sunlight break the darkness and reach the towers... everything begins to quake... and the two heroes released that is better to fly away... and while they ride on the winds of eternity to reach their beloved lands, everything behind them crashes in the abyss..."
[BBvideo 560,340][/BBvideo]
Affen wrote:Shrinebuilder wrote:Kan du ikke leve seg inn i musikken? Drømme deg bort? Slippe grepet om virkeligheten i noen minutter?
Tja, om det var noe interessant, så. Å leve seg inn i ondskapen i tekstene til black- eller andre metalband, er i mine øyne like dumt som å leve seg inn i fantasiverdnene til Rhapsody og andre power metalband. Men du har vel da full forståelse for en powermetal-fan som kler seg i tights og Robin Hood-hatt og drømmer om regnbuer, enhjørninger og fagre prinsesser? Ser ikke forskjellen på det og de "onde" fantasiuniversene.
Det er forsåvidt mye mørke og ondskap i tekstene til Rhapsody og, så kanskje dere som liker denslags burde sjekke ut mer av det? Skjer mye spennende i The Algalord Chronicles! Dette er jo ganske skumle saker å leve seg inn i:
"The hero lets himself fall on the tower while Tharos continues fighting the hellish winged creatures... he opens a trapdoor and find himself in a giant hall... oh, my god, it is there, surrounded by a magic green light... The Emerald Sword... but when the warrior touches it all the hell seems to rise from the deepest abyss... inhuman cries split the skies and it appears... the ancestral guardian, a monstrous creatures that eyes cant describe...
The fight on the tower is furious and when the creature is near victory he comes back once again... yes the mighty Tharos throw himself on the monster... the impact is incredible... but it has given the hero the time to pick up the sword and to hit the guardian...
Suddenly rays of sunlight break the darkness and reach the towers... everything begins to quake... and the two heroes released that is better to fly away... and while they ride on the winds of eternity to reach their beloved lands, everything behind them crashes in the abyss..."Så, Shrinebuilder - kan du leve seg inn i musikken her? Drømme deg bort? Slippe grepet om virkeligheten i noen minutter?
[BBvideo 560,340][/BBvideo]
BlueGrot wrote:Har du noensinne vært eller vurdert å ha vært til utredning for:
Aspergers
ADD
ADHD
?
Nei. Har du? Og spørsmålet gjelder deg og - kan du leve seg inn i musikken, drømme deg bort, og slippe grepet om virkeligheten i noen minutter mens du hører på Rhapsody?
-
- Rocker
- Posts: 549
- Joined: 20 Mar 2008, 00:00
- Favourite genre: It's complicated
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 1 time
Dersom jeg hadde likt bandet så kunne jeg vel det. Grunnen til at jeg spør er fordi det virker som om du har en fundamental manglende evne til å sette deg inn i følelser. Det kan tyde på Aspergers e.l. At du ikke evner å bli skremt av en film er for meg første varsellampe.
BlueGrot wrote:Dersom jeg hadde likt bandet så kunne jeg vel det. Grunnen til at jeg spør er fordi det virker som om du har en fundamental manglende evne til å sette deg inn i følelser. Det kan tyde på Aspergers e.l. At du ikke evner å bli skremt av en film er for meg første varsellampe.
Haha. Jeg har ingen problemer med følelser i virkeligheten, så ingen fare. At jeg ikke lar meg skremme av overnaturlige film-monster, teaterblod, eller fancy CGI-effekter, er nok ikke grunn til å gi en diagnose, Doktor BlueGrot.
Jeg syns det var creepy første gang jeg så filmer som The Omen og The Woman In Black. Når jeg så remaken av sistnevnte, satt jeg bare og tenkte på at Harry Potter var ganske flink i en helt annen rolle. Det var kule effekter, men ikke skremmende. Jeg skvetter nok like mye som deg hver gang maskefjeset plutselig dukker opp fra intet i Scream, men jeg blir ikke redd. Motorsagmassakren syns jeg alltid var mer komisk enn skummel. I Exorcisten satt jeg og funderte på hvordan de fikk til effektene. Det gjør jeg forsåvidt ganske ofte, og syns i dag det er fascinerende å se bakomfilmer. Jeg syns det er temmelig søkt å dermed påstå at jeg har "fundamental manglende evne til å sette deg inn i følelser". Jeg blei trist sjøl seinest nå ikveld, når jeg hørte at tidligere Toto-vokalist Fergie Frederiksen var død, og jeg får vondt inni meg når jeg hører om folk jeg kjenner mister noen de er glade i, f.eks. Jeg gråt noen tårer i min bestefars begravelse, men fordi jeg ikke lar meg skremme av klørne til Freddy Krueger må jeg altså ha Aspergers? Hmm...
Men poenget i utgangspunktet var, hvorfor skal man trakte etter ond stemning? Vi kan vel alle enes om at Hitler var ganske ond, men var det kult av ham å gasse ihjel millioner av jøder? Er det en følelse vi har lyst å gjenoppleve via musikk? Eller hva med voldtekt og drap? Ondskap, ja - men noe å kose seg med? Og snakker vi om "ondskap" som i demoner og monstre, er vel det litt banalt å ta seriøst, eller? Jeg liker Buffy og Supernatural, for der tar de opp sånne tema med glimt i øyet. Venom hadde og glimt i øyet når de ga ut de klassiske skivene. Tar du det seriøst, blir det som han der idioten i sør-Amerika, som nylig drepte en black metal-vokalist fordi han ikke var ond nok. Så spørsmålet mitt er - trakter dere etter og beundrer ekte ondskap, som nazismen, vold, og drap? Eller ønsker dere bare en mørk fantasy-drømmeverden ala Ringenes Herre, Harry Potter, Buffy, Nightmare on Elm Street, osv? Hva er det som er tiltrekkende med ondskap?
-
- Rocker
- Posts: 549
- Joined: 20 Mar 2008, 00:00
- Favourite genre: It's complicated
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 1 time
Av samme grunn man trakter etter god stemning, eller skremt stemning. For å oppleve en følelse. Du sitter tydeligvis og morer deg over effektene ved det skremmende, men hva med skuespillet? Det er jo ofte det som overbeviser resten av menneskeheten om at noe er kjipt. Grunnen til at man engasjerer seg rundt låten "Black Sabbath" er fordi man tror på Ozzy når han roper "Oh please God help me!" Man trakter såklart ikke etter barnedrap og voldtekt, men man søker å oppleve det som et element i en estetisk sammenheng. I kveld var jeg på teater og så en tragedie. Det var j****g kjip stemning. Skuespillet var dritbra, og da det tok slutt kunne man reflektere over det kjipe man ble fortalt, fremfor å humre over teknikk og rekvisitter.
Dersom etiske handleregler skulle legges til grunn ville Ted Nugent vært mye kjipere og voidnere enn det sorteste black metal. Der snakker vi kompromissløs individualist, homsehater, negerhater.
Setter på musikk etter hvilket humør jeg er i; glad, slapp, melankolsk, sur, sint, sliten, energisk osv. Men har vel aldri følt at noe musikk er "ond" (nå vet jeg strengt tatt ikke hvordan denne ondskapen kjennes på på kroppen, rent praktisk), selv om jeg skjønner hvor man vil. Det blir mer en beskrivelse, enn en genuin stemning. Feks gir Show No Mercy meg en "åpne en kald øl på en varm sommerdag"-stemning.
Wimp: http://wimp.no/album/6182208
Bandcamp: http://exeloume.bandcamp.com/
Myspace: www.myspace.com/exeloumethrash
Affen har gjort det temmelig klart tidligere at han aldri har tapt en diskusjon, så jeg tror vi kan slå fast at han vant denne også.
Then I read some Howard Zinn now I'm always depressed
And now I can't sleep from years of apathy
All because I read a little Noam Chomsky
-
Topic author - Poser
- Posts: 358
- Joined: 11 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 2 times
Synes han vant så det sang jeg. Jeg har i hvert fall forstått nå at man ikke kan bruke adjektivet "ond" for å beskrive musikk, Affen har aldri følt dette og da kan ikke jeg ha følt det heller.
What I am, what I want, I'm only after death
Böh! wrote:Marker linken -> trykk på media.
Alternativt kan du ha [youtube] [/youtube] på kvar side.
Gjorde det. Funka itsh, får bare sånne bokser med phpBB [media]. Muligens bare datamaskinen min som er ræv.