Rintrah wrote:@Kill.f**k.Die. Ja, det er vel lettare å kritisere kritikken (æh…) når ting er på avstand. Det er klart at det er lettare å forsvare krassare midler om til dømes eit familiemedlem har vikla seg inn i ein eller annan usunn kult. Det er difor eg synest Dawkins fungerer mykje betre som nyateist i USA enn i Skandinavia. Det er fornøyeleg å sjå han og dei øvrige horsemen i debattar, men ein må ta eit steg tilbake og forestille seg same debatten foregå på norsk. Då hadde ting stilt seg annleis. I den grad vi har slike polariserte debattar i Noreg, er det stort sett humanistar som møter islamistar. Og det er ekkelt nok. Og som du seier, verda er mindre og internett større. Ting endrar seg. Islamismen er ein større og større trussel. Det kan godt hende vi må vere føre var og vere flinkare til å ta det vonde med rota. Men så var det dette med menneskerettar og slike ting som vi er så flinke til her i nord…
DOH wrote:Rintrah wrote:vi som ikkje er ungdom lengre har komme oss vidare frå diskusjonen om det finst ein gud eller ikkje. Vi bør vere ferdig med dette no. Ingen kan bevise at det finst ein gud, men heldigvis er det sjeldan diskusjonen om religionen si rolle i Noreg i dag dreier seg om etterlysning av bevis.
Hva mener du her, hvorfor bør/hvordan kan vi være ferdige med dette? Og hva mener du vi heller bør diskutere?
Mener du at man skal gå bort fra den prinsipielle diskusjonen og heller diskutere mer jordnære aspekter rundt religionens samfunnsrolle, og sånn sett ha større mulighet for å få konstruktive resultater? Eller hva mener du egentlig?
Ja, sånn omlag. Mange av oss som byrja gjere seg opp ei meining om religion i ung alder stilte først spørsmål om jomfrufødsel, ei 6000 år gamal jord, evolusjon versus Adam og Eva, og slike heilt konkrete ting. I dag er det hellar sjeldan vi treng peike på at kristendomen tek feil på desse områda. Dei aller fleste kristne i Noreg nyttar forteljingane bibelen som bilete, og tolkar ikkje tekstane ordrett. Folk med ei kristentru er fysikarar, legar og lærarar, utan at det nødvendigvis er noko motseiing i dette, eller at det verkar inn på arbeidet deira. Dei nyttar trua si som ei moralsk rettesnor, dei prøver å respektere folk rundt seg, leve godt, halde fine kyrkjelege seremoniar, hjelpe andre – utan å meine at ein må steine kona si om ho har funne på noko ugagn, eller leve i konstant frykt for å havne i h*****e.
Difor meiner eg at det er litt barnsleg å klistre sitat frå Dawkins på eit artig bilete, som fortel noko om at jorda faktisk er eldre enn 6000 år. Det er greit, det der. Vi veit det. Det er meir interessant å snakke om religiøs praksis sett opp mot menneskerettar og slike saker. Meir verdidebatt, mindre «hæ hæ, saklig at Maria var jomfru!»
(Igjen med forbehold om berettiga kritikk der det trengst.)
Du finner hele spennet av forskjellige typer kristne. Det er ikke sånn at alle de gamle svovel-kristne har blitt moderne og reflekterte fysikere, leger og lærere. Det står fortsatt, og popper til stadighet opp nye, inngrodde bedehus på hver bidige knaus oppetter Vestlandet og i landet forøvrig, med gammeldagse holdninger og tolkninger av Bibelen. Disse folkene har også stemmerett...
Den ene diskusjonsformen utelukker ikke den andre, men de forskjellige kristne må møtes med individuelt tilpasset motstand.
Jeg synes det blir helt feil å avfeie latterliggjøringen av ekstreme religiøse tanker som umoden og utdatert når verden fortsatt er full av den ondskapen. Har du bodd for lenge i storbyene, gut?