quote="VonMünchhausen" KHAN – Space Shanty (1972)
--- Khan ja. Har fått de anbefalt opp og ned og i mente oppigjennom, og jeg har hatt gode intensjoner om å sjekke dem ut, men av ulike grunner har de alltid havnet i skyggen av andre prioriteringer. Og skal jeg være ærlig, så må nok Caravan ta skylden for akkurat det. Ikke for at Caravan er så j****g bra, men fordi at den skiva jeg hørte med Caravan (in the land of grey and pink) var så !»#¤#» kjedelig. Og da jeg fikk høre at den skiva var kanskje noe av det ypperste Canterbury hadde å by på, ja da avskrev jeg hele «genren». Og det har jeg egentlig gjort helt frem til nå, eller dvs; det har vært så ekstremt mye annen hinsides bra musikk å fokusere på etc...
Åtte minutt og tyve sekund inn i plata, hører jeg jo at jeg nok hadde tjent på å ikke være fullt så kategorisk tidlig i tyveårene, menmen... Jeg liker godt den småtørre og polerte lyden de har, samtidig som soundet er åpent og jazza og laidback. Og så er det jo stilig når de trøkker litt på med atmosfæriske og rocka partier med litt mer vreng på gitaren. Vokalisten slår meg ikke som «flink», men jeg liker klangen og toneregisteret hans. At bassen ligger såpass sentralt i lydbildet og tidvis bærer mye av groovet for egen maskin gjør heller ingenting. Og vekslingen deres mellom spastiske instrumentale partier og mer iørefallende vers syns jeg fungerer bra. For ikke å nevne den diverse og kreative overfloden skiva musikalsk sett bugner over av. Skjønte ca 32 minutt inn i skiva at dette her kom til å bli kjøp. Da ser det ut til at «innkjøpstørken» kommer til å ta slutt. Er jo oppe i fire album alt som må handles inn.
PS. Så GONG live på Folken i 2001. Så da antar jeg at jeg har sett Steve Hillage live.[/quote]
For å være ærlig synes jeg ikke Khan låter spesielt "Canterbury". Tror skiva har fått den merkelappen mye pga. utøverne heller enn det musikalske. Mye mindre vimsete og jazza enn f.eks. Soft Machine og Caravan. Jeg for min del får assosiasjoner til Camels første, Cressida og Still Life. Selv om den tidvis er laidback og "jazzy", har den mye røffe og hardere partier som gjør at den skiller seg vesentlig fra det jeg har hørt av Canterbury-prog.