Beste Marillion skive?
-
Topic author - Poser
- Posts: 322
- Joined: 19 Feb 2006, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
- Age: 41
Beste Marillion skive?
Må ærlig talt si at jeg har ikke fått sansen for dette bandet før nylig og følgelig ikke fått hørt alle platene deres, men det jeg har hørt har vært meget bra. Valget for min del står mellom Fugazi, Script for a jester's tear og Misplaced Childhood. Jeg går for Script for a Jester's tear , hva mener dere?
PS! Er forøvrig ikke så glad i band som kaller plata for "Marillion.com" osv, men det får bli en annen diskusjon
PS! Er forøvrig ikke så glad i band som kaller plata for "Marillion.com" osv, men det får bli en annen diskusjon
Affen wrote:Det går faktisk an å bare holde helt kjeft.
Utvilsomt debuten. Mesterverk av en annen dimensjon. Men også Misplaced Childhood, Brave, This Strange Engine og Clutching At Straws er veldig bra.
I never looked around, never second-guessed
Then I read some Howard Zinn now I'm always depressed
And now I can't sleep from years of apathy
All because I read a little Noam Chomsky
Then I read some Howard Zinn now I'm always depressed
And now I can't sleep from years of apathy
All because I read a little Noam Chomsky
-
- Poser
- Posts: 354
- Joined: 23 Mar 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
Blir aldri fortrolig med Fish era'n - mest pga Fish's stemme, så Season's end er min favoritt. Brave og Afraid Of Sunlight funker også
Utsagn fra Brumunddal:Han: "Je må innrømme att je er litt på sjekker'n"
Hun: "Det kommer du ikke langt med her"
Han:"Je kjæm helt i fra Åsbygda je"!
Being a Klopp-timist YNWA <3
Hun: "Det kommer du ikke langt med her"
Han:"Je kjæm helt i fra Åsbygda je"!
Being a Klopp-timist YNWA <3
-
- Poser
- Posts: 256
- Joined: 05 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
-
- Poser
- Posts: 256
- Joined: 05 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
Season's End er et j****g bra album, terningkast 5 men kunne fått 6 hadde det kuttet ut Berlin, en låt jeg aldri har fått tak på. Den er ikke direkte dårlig, men jeg får ikke helt fot av den.
-
- Poser
- Posts: 256
- Joined: 05 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
leifk wrote:Enkelt - Brave. Et mesterverk.
Brave er en f******a bra skive, men jeg syns Afraid Of Sunlight er like god.
Har ikke hørt alle, men kjenner godt mesteparten av Fish-æraen. Liker best debuten og "Misplaced Childhood".
Av Hogarth-platene er i hvert fall "Seasons End" glimrende, mens jeg enda ikke har hørt f.eks. "Brave".
Tar sjansen og stemmer "Misplaced Childhood".
Av Hogarth-platene er i hvert fall "Seasons End" glimrende, mens jeg enda ikke har hørt f.eks. "Brave".
Tar sjansen og stemmer "Misplaced Childhood".
Ta tårnet, Ebralidze!
-
- Poser
- Posts: 256
- Joined: 05 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
Halvliter wrote:Fish var Marillion!
Selv om jeg også elsker Fish-perioden så er det liten tvil om at Hogarth-perioden er en del bedre. Syns ihvertfall jeg, skiver som Radiation, Brave, Season's End, This Strange Engine, Afraid Of Sunlight og Marillion.com er knallsterke plater.
Marillion uten Fish er som ein fisk uten sykkel. Det blir pusete og altfor mykje kjærleiksprat. Eg seier det igjen, Fish var Marillion.
-
- Poser
- Posts: 256
- Joined: 05 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
Fish har en kul stemme han, men det er liten tvil om at Steve Hogarth's vakre stemme betyr mer for meg.
Marillion kunne aldri lagd en låt som Easter med Fish på vokal.
Desuten så liker jeg Radiohead j****g godt, derfor er jeg så glad i Radiation.
Marillion kunne aldri lagd en låt som Easter med Fish på vokal.
Desuten så liker jeg Radiohead j****g godt, derfor er jeg så glad i Radiation.
Lurer på om du har misforstått litt, Hogarth har ein flott stemme ja, men det ødelegger Marillion konseptet. Hans stemme blir for fløtepus-aktig, altså blir songane kjærleikssongar. Fish sin måte å syngesnakke på gjør at me får ein historie fortalt, og det er nettop det Marillion vil, i alle fall før den idiot-manageren pressa Fish ut av bandet.
Då Marillion spelte live med Fish var det som å se på eit skodespel, med Hogarth var det som å vere på ein kvardags-konsert. Han gjorde det kjedelig i forhold til Fish. Han hadde glede av å stå på scenen ja, men i forhold til Fish er han lik dei i Idol som prøver å nå til topps hos fjortisjenter/gutter.
Då Marillion spelte live med Fish var det som å se på eit skodespel, med Hogarth var det som å vere på ein kvardags-konsert. Han gjorde det kjedelig i forhold til Fish. Han hadde glede av å stå på scenen ja, men i forhold til Fish er han lik dei i Idol som prøver å nå til topps hos fjortisjenter/gutter.
-
- Poser
- Posts: 256
- Joined: 05 Apr 2004, 00:00
- Mood:
- Has thanked: 0
- Been thanked: 0
Jaja. Selv syns jeg Marillion med Fish er en litt for drøy Genesis-plagiat, ihvertfall de to første skivene. Men fra og med Misplacec Childhood begynte de å finne sin egen stil, og fra og med This Strange Engine begynte de for alvor å gå vekk fra sin mer melodiøse stil.
Men det spiller intet rolle hvilken skive som er best, jeg har alle(minus Holidays og de to siste) i samlinga og liker dem alle veldig godt.
Men det spiller intet rolle hvilken skive som er best, jeg har alle(minus Holidays og de to siste) i samlinga og liker dem alle veldig godt.