Best av de største norske?

[DarthVidar]

Hadde faktisk aldri hørt om Ted Nugent før jeg hang her og så på alle tiradene Afferten kom med om fyren.

Samme her. Og til nå har jeg hørt minimalt av kisen. Ei låt eller noe kanskje.

Klart, om man ikke gidder stikke nesa utafor temmelig snevre metalmiljø er det vel mye man går glipp av. Sikkert ikke mange av dagens ungdom som er oppvokst med Burzum som skjønner hvor viktig f.eks Eric Clapton, Jeff Beck, Jimmy Page osv har vært/er heller. Og jada, jeg har prata med folk som ikke vet hvem noen av de 3 jeg nevnte er. Så jeg tar det ikke tungt at innsnevra metalheads på et forum i Norge ikke har hørt om The Mighty Nuge.

Ted Nugent har solgt over 30 millioner album, og spilt over 6000 konserter. Hvordan er salgstallene til Burzum i forhold? Ganske patetisk, vil jeg tro

Og ikke minst - hvor mange av alle de som har hørt om Greven & Burzum via media (kirkebranner, drap, fengsel) kjenner egentlig til musikken?

Ikke kall meg innsnevra på musikkfronten, din sørstatssame. Er det noe jeg IKKE er, så er det det, i motsetning til DEG.

Jeg avslutter med tre slike, i tilfelle folk ikke skjønner ironien og sarkasmen her;

[tyand]

Og her fortsetter det --->

Salgstall kan ikke sammenlignes med innvirkninger musikk har på samfunn. Brad Paisley eksempelvis, har toppet Billboard med 25 singler og solgt over ti milloner plater. Det betyr fortsatt ikke/tviler på at han vil bli husket som en countrylegende om tyve år - i motsetning til Johnny Cash som, i ettertid, har hatt dyp impact på folk rent sosialt utover salgstall i seg selv.

Det har blitt film ut av Cash og nå snart Vikernes (jada, det kommer bare til å bli tull). The Nuge endte som nevnt opp i en helskral realityserie med dårlig seertall sammen med avdanka rockestjerner. Han ble nok casta inn nettopp fordi han er drøy og har meninger langt bak mål. Når det er sagt, er han litt funny om man bare tar han for det han er. Bach derimot...

Og ja, både Clapton, Beck og Page er alle guder i min bok.

Anyway, dette er bare en hypotese fra min side - at Varg Vikernes har større sjanse for å bli snakket om for sin innvirkning ikke bare musikalsk globalt, men også mentalt i samfunnet. Hadde vi virkelig hatt israelske sataniske black metal band uten Burzum? Hadde Prada-modeller gått på catwalken med liksminke uten Burzum? Hadde virkelig en prominent Hollywodd-skuespiller sagt ja til å spille rollen som en pubertal pyroman av en drapsmann med sansen for Bathory uten Bathory?

Then again, mulig jeg er helt på jordet. Moro å diskutere er det i hvertfall.

[Notre_Pere]

Vi har sikkert hatt denne før, men dette er et tema som det alltid blir litt bruduljer rundt, så det er moro med en reprise. Selv har jeg godt og vondt å si om alle banda, men Darkthrone har alltid vært det bandet som har truffet meg mest.

Denne gangen var det bare kjedelig. Men er ikke overrasket over diskusjonens initiativtaker.

[Hlidskjalf]

And the word is: Burzum!!

Kosegutten Varg er helt klart det største som har skjedd i den norske scena, uten å tenke så hardt på de to stk. synth albumene hans så har han etter min mening, kun gitt ut gull!

Resten av banda er på tyn is om dagen, og gir ut sjel-løst skitt, skal være forsiktig med å dra Emperor med i samme sekk i-og-med de gav seg før det ble stygt.

Immortal har faktisk 2-3 rektigt så gode album, så litt teit å ikke ha dem med, lett nr.2 hos meg. Mayhems DMDS, er faktisk for viktig til å unnlate i en slik poll også!

[manimal]

Close race, men Emperor vinner foran Darkthrone og Burzum.

Emperor har mye bra på samvittigheten, der alt til og med anthems er spesielt bra. Nevnte skive er nok den skiva jeg setter høyest av alle norske black metal skiver.

Burzum= stemning slik ingen annen lager den. Ujevn førsteplate, men de tre neste er knallbra. Synthplatene har jeg aldri sjekket ut, mens belus var et imponerende comeback.

Darkthrone er på sitt beste et glimrende band. A blaze, under a funeral moon, transilvanian hunger og halve! total death er glimrende. Utenom de er det sardonic wrath jeg setter høyest. Mye bra ellers også, men har falt litt av lasset med to-tre siste skiven. Likte the cult is alive godt, men fikk egentlig nok etter den.

Satyricon har et par plater jeg liker godt (nemesis og rebel), men ellers mye shajt.

Enslaved har jeg aldri hatt veldig sans for, men de har da noen skiver som er bra.

Dimmu er et helt greit band, men ikke min type musikk.

Immortal hadde kommet nærmest de tre første dersom de var med. De tre første, samt at the heart of winter er bra saker. Spesielt battles in the north er jææævlig bra.

Synes forsåvidt det meste av Mayhem er bra, men hører aldri på det.

[Morkenstubbe]

Hva er det med nyere immortal..?? Jeg har prøvd å høre på At the heart og Damned in black (handlet dem i sånn box sak da dem kom), men f**n for en ultra kjedelig haug med kjipolainen riff og stemning... høres ut som rock.. null black metal over det, bare fjas..
Det aller nyeste har jeg ikke.. tror egentlig ikke det er noe å bruke opp ørene sine på..

[Guybrush Threepwood]

And the word is: Burzum!!

Kosegutten Varg er helt klart det største som har skjedd i den norske scena, uten å tenke så hardt på de to stk. synth albumene hans så har han etter min mening, kun gitt ut gull!

Resten av banda er på tyn is om dagen, og gir ut sjel-løst skitt, skal være forsiktig med å dra Emperor med i samme sekk i-og-med de gav seg før det ble stygt.

Immortal har faktisk 2-3 rektigt så gode album, så litt teit å ikke ha dem med, lett nr.2 hos meg. Mayhems DMDS, er faktisk for viktig til å unnlate i en slik poll også!

Ordo Ad Chao er jo mye bedre enn de andre "nye" skivene til Mayhem.

[passord]

Burzum seff.. Helt saikolainen.. V.V. skulle vært greven/kongen av norge

[Vlad]

Burzum og Dimmu.

Filosofem og Belus samt DCA

[dieselpikk]

Er og blir Emperor selv om det finnes mye snadder her.

[Dave]

Darkthrone, p.g.a. de 4 første platene.
Satyricon når nesten helt opp p.g.a. de 3 første platene.
Resten av diskografien til disse to bandene har jeg lite sansen for.

[DarthVidar]

Gjør sånn her jeg. Dette er dog kun de jeg har hørt;

Burzum
- Burzum 4/6
- Aske 4/6
- Det Som Engang Var 5/6
- Hvis Lyset Tar Oss 5/6
- Filosofem 5/6
- Daudi Baldrs 3/6
- Belus 5/6

Darkthrone
- Soulside Journey 5/6
- A Blaze in the Northern Sky 5/6
- Under a Funeral Moon 5/6
- Transilvanian Hunger 4/6
- Panzerfaust 4/6
- Total Death 4/6
- Goatlord 4/6
- Ravishing Grimness 4/6
- Plaguewielder 3/6
- Hate Them 3/6
- Sardonic Wrath 3/6
- The Cult Is Alive 2/6
- NWOBHM 2/6
- F.O.A.D. 2/6
- Dark Thrones and Black Flags 2/6
- Circle the Wagons 2/6

Dimmu Borgir
- For All Tid 2/6
- Stormblåst 3/6
- Devil's Path 3/6
- Enthrone Darkness Triumphant 5/6
- Godless Savage Garden 4/6
- Spiritual Black Dimensions 5/6
- Puritanical Euphoric Misanthropia 5/6
- Death Cult Armageddon 4/6
- Stormblåst MMV 2/6
- In Sorte Diaboli 2/6

Emperor
- Emperor 5/6
- In the Nightside Eclipse 6/6
- Reverence 5/6
- Anthems to the Welkin at Dusk 6/6
- IX Equilibrium 4/6
- Emperial Live Ceremony 3/6
- Prometheus - The Discipline of Fire & Demise 3/6

Enslaved
- Hordanes Land 6/6
- Vikingligr Veldi 4/6
- Frost 4/6
- Eld 4/6
- Blodhemn 4/6
- Mardraum: Beyond the Within 5/6
- Monumension 5/6
- Below the Lights 5/6
- Isa 4/5
- Ruun 5/6
- Vertebrae 5/6

Satyricon
- Dark Medieval Times 4/6
- The Shadowthrone 4/6
- Nemesis Divina 6/6
- Megiddo 3/6
- Intermezzo II 4/6
- Rebel Extravaganza 5/6
- Volcano 5/6
- Now, Diabolical 4/6
- The Age of Nero 2/6

Mayhem
- Deathcrush 3/6
- Live in Leipzig 5/6
- De Mysteriis Dom Sathanas 10000/6
- Wolf's Lair Abyss 5/6
- Mediolanum Capta Est 3/6
- Grand Declaration of War 4/6
- Chimera 4/6
- Ordo Ad Chao 5/6

Immortal
- Diabolical Fullmoon Mysticism 5/6
- Pure Holocaust 5/6
- Battles in the North 4/6
- Blizzard Beasts 4/6
- At the Heart of Winter 4/6
- Damned in Black 3/6
- Sons of Northern Darkness 3/6
- All Shall Fall 3/6

[Anders S]

BM Rankings fra minst bra til beste, inkl. Immortal og Mayhem, here you go:

8. Immortal

Jeg har bare hørt de fire første, men ingen av dem bortsett fra deler av Pure Holocaust klarte å vekke en interesse hos meg egentlig. "Diabolical Fullmoon Mysticism" var riktignok stemningsfull, men den ga meg svært lite. "Battles in the North" hørtes ut som et steinras, noe som gjorde at mange av låtene var vanskelig å skille. "Blizzard Beasts" hadde mer særpreg, men det ble ødelagt av en alt for skral produksjon. "Pure Holocaust" står som den beste av de fire. Soundet, riffene, vokalen og det hele falt mer i smak på den skiva. Videre har jeg ikke sjekket så altfor mye ut av bandets materiale, og det gjør meg lite ut ifra de låtene jeg har hørt.

1. Pure Holocaust
2. Diabolical Fullmoon Mysticism
3. Blizzard Beasts
4. Battles in the North

7. Enslaved

Av det gamle Enslaved, så har jeg bare hørt "Vikingligr Veldi" og "Frost". To helt greie skiver, og den førstnevnte setter jeg høyere enn "Frost" ettersom stemningen, vokalen og det meste faller mer i smak. Det nye Enslaved har jeg prøvd å like flere ganger, men verken "Below the Lights", "ISA" og "RUUN" (de jeg har hørt) har klart å overbevise meg. De gikk fra å være et greit BM-band til å bli noe mer originalt, som uheldigvis for meg ikke var i min gate.

1. Vikingligr Veldi
2. Frost
3. Below the Lights
4. RUUN
5. ISA

6. Satyricon

Huff, det bandet her gikk det nedover med. Debuten var glimrende og utrolig stemningsfull. Helt klart den beste skiva. "The Shadowthrone" var en liten nedtur, men den hadde noen fete låter, og feelingen var der. "Nemesis Divina" er riktignok meget bra, men for min del ikke så bra som mange skal ha det til. Likevel er det et strøkent og jevnt album, og den inneholder Satyricons kanskje aller beste låt, nemlig "Du Som Hater Gud" (nei, ikke "Mother North").
Etter "Nemesis Divina" valgte Satyricon å forlate all stemningen de fikk av hurtige men varierte tempoer, sparsom synthbruk og interessante komposisjoner. Rebel Extravaganza starter det som skal bli den største rekkefølgen av nedturer innenfor black metal. Nevnte album ga meg fint lite, men det er bra i forhold til den kjedelige "Volcano", som igjen er bra i forhold til den gørrkjedelige "Now, Diabolical". Jeg er nesten sikker på at "The Age of Nero" fortsetter trenden, så jeg gidder ikke å kaste bort penger på den.

1. Dark Medieval Times
2. Nemesis Divina
3. The Shadowthrone
4. Rebel Extravaganza
5. Volcano
6. Now, Diabolical

5. Dimmu Borgir

I motsetning til en del andre, så startet ikke interessen min for black metal med dette bandet, men derimot med Hades Almighty av alle ting. Uansett, så har jeg alltid likt DB, og de har verdens beste låt i form av "Progenies...". Likevel finnes det bedre symfoniske bm-band rundt i verden med jevnere diskografier, bedre låtstrukturer og mindre kliniske og krystallklare produksjoner (jeg liker det best når det er kaotisk og rotete, slik at skivene vokser gradvis og man legger merke til nye detaljer hver gang). "For All Tid" er ikke en klassiker akkurat, men stemningen er det ikke noe å si på. Det som dessverre ødelegger for denne skiva aller mest er at den har dårlig lyd som i "platt og tam" fremfor "kaotisk og rått". Med tanke på at Emperor debuterte med "In the Nightside Eclipse" på samme tiden, så havner ikke "For All Tid" i et godt lys for å si det sånn. Heldigvis var "Stormblåst" en stor opptur. Den første halvdelen av skiva har suverene låter. Lyden er veldig spesiell på denne skiva. Jeg liker den, men jeg kan skjønne at andre ikke har den samme meningen.
Videre følger Nuclear Blast-perioden frem til i dag. "Enthrone Darkness Triumphant" synes jeg er oppskrytt faktisk, og en nedtur fra forgjengeren. Uansett har skiva nesten bare gode låter, og jeg har spesielt sansen for de hurtige låtene i midten av albumet. Etter "EDT" fulgte Dimmu Borgirs magnum opus - "Spiritual Black Dimensions". DB har aldri vært så kaotiske og vågale som på denne skiva, og de vil sikkert aldri bli det igjen. Astennu og Mustis hevet bandet til et nytt nivå med sine ferdigheter, og skiva er jevnere og har en bedre helhetsfølelse enn alle skivene de har gitt ut til i dag. Et mesterverk fra A til Å. "Puritanical Euphoric Misanthropia" introduserer den kliniske perioden. Fra og med denne skiva til "In Sorte Diaboli" hører man det aller meste i lydbildet etter første gjennomlytt, slik at replay-valuen synker med klare marginer. Heldigvis finnes det masse gode låter, blant annet bandets beste, så den delen av bandet fungerer heldigvis bra. De nye bandmedlemmene er det heller ikke noe å si på, og symfoniorkester fungerer fett etter min mening. Forresten: Stormblåst MMV er en j****g kjedelig skive. >=(

1. Spiritual Black Dimensions
2. Stormblåst
3. Puritanical Euphoric Misanthropia
4. Death Cult Armageddon
5. Enthrone Darkness Triumphant
6. In Sorte Diaboli
7. For All Tid
8. Stormblåst MMV >=(

4. Darkthrone

Det er veldig få band som har gitt ut tre sekserskiver etter hverandre. Darkthrone gjorde det med de "tre svarte" (altså "A Blaze in the Northern Sky", "Under a Funeral Moon" og "Transilvanian Hunger", men det vet jo alle, tihi). De skivene er blant de mørkeste skivene innen sjangeren, og de er j****g fete tvers igjennom. Alt stemmer, være seg sound, riff, vokal, trommer, låtmateriale og alt. Hvis jeg skal utpeke en favoritt, så er "Under a Funeral Moon" _the_ black metal album, og den beste skiva bandet har gitt ut. "Panzerfaust", "Plaguewielder" og "Sardonic Wrath" er også meget bra skiver, spesielt førstnevnte. Death Metal-skivene "Soulside Journey" og "Goatlord" har jeg prøvd å sette meg inn i, men de er likevel ikke helt i min gate. "Ravishing Grimness" og "Hate Them" er helt greie. Når det gjelder sistnevnte, så er det tydeligvis noe jeg har gått glipp av, siden mange utpeker den som en av de bedre Darkthrone-skivene. "Total Death" er nok den skiva jeg liker minst hvis vi utelukker det nye Darkthrone, som jeg ikke føler at jeg får noe ut av i det hele tatt. Jeg husker at "The Cult is Alive" hadde et par gode låter, men men. Darkthrone-diskografien har varierende kvalitet, og det forhindrer dem i å plassere høyere.

1. Under a Funeral Moon
2. Transilvanian Hunger
3. A Blaze in the Northern Sky
4. Panzerfaust
5. Sardonic Wrath
6. Plaguewielder
7. Soulside Journey
8. Hate Them
9. Goatlord
10. Ravishing Grimness
11. Total Death

3. Mayhem

Mayhem er kanskje det mest varierte bandet når det gjelder sound og låtskriving på utgivelsene de har gitt ut. De har bare en skive som ikke er bra, og det er "Chimera". Det er nesten synd at den er så kjedelig som den er. Jeg spilte skiva mange ganger i håp om at den skulle vokse, men det endte bare med at den ble kjedeligere enn det den opprinnelig var. Det er greit at "Whore" er fet, men det hjelper ikke resten av skiva. Heldigvis er det bare kremskiver og EPer utenom Chimera. "Deathcrush" er knall tvers i gjennom. "De Mysteriis Dom Sathanas" er en av de beste klassikerne innen sjangeren. Attilas stemme passer perfekt og gir skiva den stemningen som den må ha. Jeg får lyst til å skrive masse om de påfølgende skivene, men det er liten vits i og med at de er så fete (bortsett fra Chimera >=(). Jeg må bare påpeke at "Ordo ad Chao" overgår selv "De Mysteriis...", og at det er den klart beste skiva bandet har gitt ut. At de kunne gi ut noe med en så fet lyd, ekkel stemning og kompliserte låter i 2007 ventet jeg ikke. Mayhem har alltid tatt sjanser, og det at de får det til gjør at bandet hever seg over mange.

1. Ordo ad Chao
2. De Mysteriis Dom Sathanas
3. Grand Declaration of War
4. Deathcrush
5. Wolf's Lair Abyss
6. Chimera

2. Emperor

Plettfrie diskografier er det sjeldent man kommer over. Emperor har ikke én svak skive etter min mening. "In the Nightside Eclipse" og "Anthems to the Welkin at Dusk" er helt perfekte. Førstnevnte har uovertruffen stemning og minneverdige låter, mens sistnevnte passer min smak perfekt med sitt lydbilde og kaos. "Emperor" er faktisk på nesten samme høyde som de to. "IX Equilibrium" er kanskje bandets svakeste, men den er gjennomgående sterk hele veien. "Prometheus..." er en rå avslutning på karrieren, hvor bandet utforsker spennende harmonier og mønstre i musikken på en helt egen måte. Jeg har hørt sistnevnte skive så mange ganger at jeg har hatt hver eneste låt bortsett fra "Depraved" og "He Who Sought the Fire" som en favoritt en gang (nåværende favoritt er "The Tongue of Fire"), og skiva vokser ennå. Det er synd at Emperor ikke fortsetter å gi ut kremskive etter kremskive i dag også.

1. In the Nightside Eclipse
2. Anthems to the Welkin at Dusk
3. Emperor
4. Prometheus...
5. IX Equilibrium

1. Burzum

Det er flaut at jeg ennå ikke har skaffet meg "Belus", men basert på resten av bandets diskografi, så er Burzum det beste norske bandet jeg har hørt. "Burzum", "Aske", "Det Som Engang Var" og "Hvis Lyset Tar Oss" er alle perfekte. Jeg har prøvd å finne et band i samme sjanger som matcher kvaliteten til nevnte skiver, men det nytter ikke. Jeg er sikkert den eneste som ikke er fullt så begeistret for "Filosofem" her inne. Greit nok at "Dunkelheit" og "Jesus' Tod" er suverene låter, men resten av albumet bortsett fra spor nr. 3 blir kjedelig i forhold. Ambient-musikken på Filosofem når ikke opp til Daudi Baldrs engang, og hvertfall ikke opp til Hlidskjalf. Sistnevnte er faktisk helt grei på en sliten kveld. Uansett, jeg tror jeg vil like "Belus", men jeg har holdt meg unna hypen frem til den dagen jeg faktisk skaffer meg den. Hvis den er på høyde med den første halvdelen av "Filosofem" blir det stas.

1. Det Som Engang Var
2. Hvis Lyset Tar Oss
3. Burzum
4. Aske
5. Filosofem
6. Hlidskjalf
7. Daudi Baldrs

[Porcus]

Er nå rimelig sikker på at det er LITT flere som har latt seg inspirere av låter som Stranglehold, Motor City Madhouse, Snakeskin Cowboys, Wang Dang Sweet Poontang, enn som har latt seg inspirere av Vikernes "verker"

Kanskje, kanskje ikke, men antall er ikke så viktig. Om Status Quo inspirerer tusen kopiband, så bringer de ikke rocken fremove (noe SQ neppe har mye ambisjon om heller). Det vil bety noe for de fem tusen kopistene, men lite for noen andre. Når det gjelder inspirasjon, så gjetter jeg at Vikernes har satt mer spor etter seg enn Nugent, uansett om han (piaf: Vikernes, altså) er en enda større megadust.

[Rune K]

Hva er grunnen til at Immortal og Mayhem ennå ikke er lagt til i pollen?

Burzum: Smått genialt, og comebacket Belus er fantastisk
Darkthrone: Fått mer og mer sansen for de første BM-skivene, men suger fortsatt litt.
Dimmu Borgir: Utrolig fett og banebrytende band, men har tapt seg fælt.
Emperor: In the nightside eclipse er finfin, men aldri tatt av på resten
Enslaved: Ikke peiling, virker småkjipt
Satyricon: Nemesis Divina var min inngang til black metal, og står fortsatt som en påle. Har ellers blitt rimelig kjedelig med åra.
Immortal: Max knall fra At the heart of winter og til dags dato.

Men ubestridt vinner er selvsagt:
Mayhem pga De Mysteriis Dom Sathanas. Punktum og sluttstrek.-