Iron Maiden på nittitallet

[Mosher]

Platesalget til maiden gikk ned allerede mens Bruce enda var med i bandet. Det samme med antall konsert billetter. De spilte for et usolgt sentrum scene, og spilte flere konserter opp mot 70.000. Men metal fikk en oppsving rundt 2000, og de solgte enda flere etter at Bruce og Adrian kom tilbake. Det er nok mange som ikke gadd å sjekke ut blaze skivene etter at Bruce sluttet. Har man ikke hørt godt nok på skivene bør man kanskje heller ikke stemme idenne tråden.

The x-factor er den beste skive som kom på 90 tallet. Selv om Blaze ikke er den beste vokalisten, så sang heller ikke Bruce så bra på No prayer og fear of the dark.

De spilte vel for første gang i et rimelig fullt Spektrum på Fear, så det var vel den best besøkte konserten de hadde hatt i Norge til da.
Var selv på Sentrum scene og bivånet det merkelige scenariet med Maiden foran 1500+ tilskuere. Blaze sang skremmende dårlig der også, og Bruce-materialet var self. spesielt krise. Men for all del, all Heavy Metal sleit som f**n fra 92 og utover. Så sånn sett var det kanskje det beste som kunne skje maiden. Sånn at Bruce og Adrian kunne ha et comeback, og blåse ekstra liv i bandet når metal igjen begynte å bli kommers.
Bruce synger jo dritbra på Fear da, ikke det som er problemet med den skiven.
X-faktor kommer ikke blant de 500 beste skivene på 90-tallet, noe som ikke sier lite, da det er det definitivt tristeste tiåret siden 40-tallet.

Dette er ikke helt riktig. Drammenshallen 8. november 1990 var nok den best besøkte norgeskonserten på 90-tallet med 5 - 6000 tilskuere.

Bandets Spektrum-debut 31. aug 1992 trakk bare ca 3500 mennesker. Halve salen var stengt av med tepper.

Jøss! Det husket jeg ikke. Bare 3500 altså?
Nå var ikke No prayer konserten du referer til noe særlig heller da. Er vel den svakeste konserten(med Bruce) jeg har sett med Maiden. Kanskje det også holdt noen tilbake.
Men uansett så er det nok ikke å stikke under at Maiden begynte å bli rimelig utrendy på den tiden ja.
De fleste Drammenskonsertene til Maiden var vel utsolgt,(?) men Prayer hadde vel den desidert minste produksjonen, så stemmer nok at det var den som hadde flest besøkende.

Mente ikke at drammenkonserten var den beste, bare at den var bedre besøkt enn Spektrum.

Jeg vet ikke hva besøktstallene for 80-tallskonsertene var, men jeg vil tro Somewhere on Tour og Seventh Tour of a Seventh Tour trakk mer eller mindre fullt hus. Var det 7000 som var kapasiteten i Drammenshallen?

Var heller ikke det jeg antydet, men at det også kunne være en medvirkende årsak til at Fear turneen ikke trakk flere.
Ellers så er jeg bortimot fullstendig enig med deg i omtalen av 90-talls skivene.

[333+333]

Å være Maiden-fan fra 95 og utover var en helt merkelig og trist opplevelse husker jeg. Folk fikk totalsjokk da X-Factor kom ut, og det begynte å gå voldsomt nedover for Maiden, enda værre var det da Virtual kom. X-Factor var drit men Virtual var bare fullstendig latterlig.

En ting er at folk stort sett ikke likte disse to platene, men det som var like ille var at folk mistet helt respekten for Maiden. At Maiden spillte på Sentrum Scene sier jo en hel del, men en annen ting var alle ryktene...krengling innad i Maiden, Nicko var på vei ut osv., husker oxo at Harris ble smått irritert noen ganger i intervju fordi han hele tiden måtte forsvare X-Factor. X-Factor har definitivt fått mer cred og respekt de siste årene enn hva som var tilfelle da, mildt sagt.

[Kjellvete]

No prayer for the dying kom vel nærmest som et motstykke til somewhere og seventh som faktisk også bandet fikk store porsjoner med kritikk for.
Back to basics nedstrippet show og produksjon var det som gjaldt da.(beste siden 7th son)

Fear of the dark fulgte mye i samme sporene med unntak av tittellåta og Afraid to shoot strangers. Disse to låtene ble jo også meget godt mottatt live. (Innertier)

X factor er i mine ører en god kombinasjon av nevnte låter fra FOTD samt den mer komplekse låtstrukturen fra SIT og SSOASS. (Knallplate! Digget den når den kom og digger den i dag.) Var også på konserten på Sentrum Scene og synes Blaze gjorde en utmerket jobb så lenge han ikke sang låtene til Bruce. Han hadde bedre hell med de fra Diannotiden.

Virtual XI er mye i det samme sporet som x-factor og har maidens kjipeste cover TDD. Plata er kraftig undervurdert og innehar opptil flere gromlåter som er på høyde med de største.

Største problemene til både X-factor og Virtual XI er tiden de kom på. Metal var skjellsord og når i tillegg Bruce forlater det som mange anså som et synkende skip så var det ikke så mange som ga de platene den sjansen de fortjente

[Analfeber]

Er vel litt som å være fotballsupporter, er man supporter så er man det i tykt og tynt, i medgang og motgang. Medgangen smaker ikke like godt om man ikke har opplevd litt motgang? Som en som holder med QPR vet jeg alt om det, i år er det jo nesten helt uvirkelig. Premier League neste!

Men litt mer on-topic; tror noen at X-factor og Virtual XI hadde vært bedre med Bruce f.eks? Synes Blaze kler platene, og bandet hadde nok i bakhodet da de lagde låtene at det skulle kle en helt annen vokaltype, og musikken til dels ble deretter. Bandet fortjener cred for å ta et modig valg og ikke velge letteste motstands vei ved å finne en Bruce-klone. At de fleste mener at de tryna er en annen ting.

[333+333]

No prayer for the dying kom vel nærmest som et motstykke til somewhere og seventh som faktisk også bandet fikk store porsjoner med kritikk for.
Back to basics nedstrippet show og produksjon var det som gjaldt da.(beste siden 7th son)

Fear of the dark fulgte mye i samme sporene med unntak av tittellåta og Afraid to shoot strangers. Disse to låtene ble jo også meget godt mottatt live. (Innertier)

X factor er i mine ører en god kombinasjon av nevnte låter fra FOTD samt den mer komplekse låtstrukturen fra SIT og SSOASS. (Knallplate! Digget den når den kom og digger den i dag.) Var også på konserten på Sentrum Scene og synes Blaze gjorde en utmerket jobb så lenge han ikke sang låtene til Bruce. Han hadde bedre hell med de fra Diannotiden.

Virtual XI er mye i det samme sporet som x-factor og har maidens kjipeste cover TDD. Plata er kraftig undervurdert og innehar opptil flere gromlåter som er på høyde med de største.

Største problemene til både X-factor og Virtual XI er tiden de kom på. Metal var skjellsord og når i tillegg Bruce forlater det som mange anså som et synkende skip så var det ikke så mange som ga de platene den sjansen de fortjente

Største problemet til X-Factor og Virtual var ikke tiden de kom ut på, men det enkle faktum at det er ræva skiver og at de lå langt under forventningene til flertallet av Maiden-fansen da de kom ut. Får være grenser på hvor mye godvilje man skal legge til oxo, spesielt med Virtual. Jeg har gitt den uendelig mange sjangser og gjennomhøringer, og med unntak av The Clansman så er dette det flaueste makkverket av en plate som finnes. Skjønner ikke hva de 20-30 stk som liker den overhodet kan finne som interessant her.

[Wickerman]

I fløle pressen(har avisene fra 1992 ligende her) så vardet 4.500 i spektrum. Husker ikke om EMI bekreftet disse tallene, men de bekreftet salgstallene for fear of the dark i norge.

the x-factor er musikkals like bra som de andre maiden skivene, det er vell bare det at folkene ikke liker Blaze. Har Oslo konserten 95 på cd, låter ikke så ille til å være Blaze.

Bruce sang ikke bra på No prayer eller Fear,. Han sang bedre på turnen, selv om det ikke var like bra som tidligere. Mens på Fear of the dark/real live tour låte det ikke så bra. Så da er det bedre å ha med en som er motivert.

[Mosher]

Enig med 333 her. Sett i ettertid så virker det nesten som at 90-talls katalogen til Maiden og Priest var med på å trekke metallen ned i søla. (Fra 91 da...)
X har noen lyspunkter da, mens Virtual er ufattelig svak. The clansman som mange trekker frem, er ok med Bruce, ikke mer.

Kunne vært artig å sammenligne salgstallene på X-factor i 95 og Number i 82. Metallen var da ikke kommmersielt, så enorm på starten på 80-tallet heller, tror jeg. Men undergrunnen var mye mer virksom og slagkraftig.
Litt som med blackmetallen. "Alle" ser på storhetstiden som 91-95??), men selger vel atskillig bedre nå, som den er "død"?

[torjo]

Kunne vært artig å sammenligne salgstallene på X-factor i 95 og Number i 82. Metallen var da ikke kommmersielt, så enorm på starten på 80-tallet heller, tror jeg. Men undergrunnen var mye mer virksom og slagkraftig.

The Number of the Beast gikk til topps på listene i England. Allerede på debutalbumet nådde de så høyt som en fjerdeplass. Og det i en tid da folk kjøpte plater.

[Mosher]

Kunne vært artig å sammenligne salgstallene på X-factor i 95 og Number i 82. Metallen var da ikke kommmersielt, så enorm på starten på 80-tallet heller, tror jeg. Men undergrunnen var mye mer virksom og slagkraftig.

The Number of the Beast gikk til topps på listene i England. Allerede på debutalbumet nådde de så høyt som en fjerdeplass. Og det i en tid da folk kjøpte plater.

Joa... var kanskje litt søkt sammenligning det. Men kunne vært artig å sammenligne salgstall likevel. Hvis du ser hva jeg prøver å si

[knuthulhu]

Kunne vært artig å sammenligne salgstallene på X-factor i 95 og Number i 82. Metallen var da ikke kommmersielt, så enorm på starten på 80-tallet heller, tror jeg. Men undergrunnen var mye mer virksom og slagkraftig.

The Number of the Beast gikk til topps på listene i England. Allerede på debutalbumet nådde de så høyt som en fjerdeplass. Og det i en tid da folk kjøpte plater.

Joa... var kanskje litt søkt sammenligning det. Men kunne vært artig å sammenligne salgstall likevel. Hvis du ser hva jeg prøver å si

Fant ikke skikkelige tall, men Number... hevdes å ha solgt 14millioner. Om noen av de nyere skivene har solgt så mye som en tredel av det blir jeg overrasket tatt i betraktning hvor mye platesalget har sunket de siste tretti åra. De fleste land har korrigert kravene for platina- og gullplater på samme tida.

Fant flere tall på totalt salg for Maiden, vanligvis mellom 65 og 80 millioner. Det betyr nok at den nye skiva ikke er i nærheten av de største selgerne de har hatt, men listplasseringene tyder på at den relative posisjonen deres er sterkere enn noen gang.

[Mosher]

Kunne vært artig å sammenligne salgstallene på X-factor i 95 og Number i 82. Metallen var da ikke kommmersielt, så enorm på starten på 80-tallet heller, tror jeg. Men undergrunnen var mye mer virksom og slagkraftig.

The Number of the Beast gikk til topps på listene i England. Allerede på debutalbumet nådde de så høyt som en fjerdeplass. Og det i en tid da folk kjøpte plater.

Joa... var kanskje litt søkt sammenligning det. Men kunne vært artig å sammenligne salgstall likevel. Hvis du ser hva jeg prøver å si

Fant ikke skikkelige tall, men Number... hevdes å ha solgt 14millioner. Om noen av de nyere skivene har solgt så mye som en tredel av det blir jeg overrasket tatt i betraktning hvor mye platesalget har sunket de siste tretti åra. De fleste land har korrigert kravene for platina- og gullplater på samme tida.

Fant flere tall på totalt salg for Maiden, vanligvis mellom 65 og 80 millioner. Det betyr nok at den nye skiva ikke er i nærheten av de største selgerne de har hatt, men listplasseringene tyder på at den relative posisjonen deres er sterkere enn noen gang.

TNOTB har helt sikkert solgt det tidobbelte av f.eks X. Men tenkte, i min(i ettertid ) søkte problemstilling, selvfølgelig på hva de solgte første halvåret/året.
Beast er jo en klassiker som selger og vil selge i bøtter og spann år etter år. Mens flopper som X hoggstopper når folk finner ut av kvaliteten. Derfor jeg var litt nysjerrig på de umiddelbare salgstallene.
Skivesalget utover 00-tallet er seff farget av den generelle nedgangen.
Uansett så selger jo alle dinosaurene mye mer konsertbilletter enn plater, igjen pga trender, mer enn fans.

Blir sikkert ikke mer velartikulert etterhvert som brennevinet kicker inn her

[Jack]

The X Factor. Fantastisk skive med to av bandets beste låter i Sign of the Cross og Blood on the World's Hands.

Helt enig! Alle 90 talls skivene til Maiden er veldig bra, men The X factor er klart best, og de to låtene du nevner er bandets beste låter fra 90 tallet, sammen med The Clansman!

[Jack]

Stemte The X Factor. Har alltid hatt sansen for den skiva. Den har en litt særegen stemning i Maiden-sammenheng synes jeg, og låtmaterialet kler stemmen til Blaze meget godt.

Kunne ikke vært mer enig!

[Jack]

Jepp, enda en Maiden tråd...

Fire plater av varierende kvalitet. For å si det forsiktig. Synkende platesalg, vokalskifte og lite interesse for heavy metal generellt. Men Maiden overlevde tiåret heldigvis.

Kjører en poll

Synes trådstarter er noe dramatisk her, synkende platesalg inntraff jo strengt tatt ikke før X-Factor of Virtual, veldig forståelig seff.

Fear Of The Dark er jo en av storselgerne til Maiden vil jeg tro, sannsynligvis oxo NPFTD, hvilket igjen er veldig forståelig. Harris sa jo selv etter Fear Of The Dark at de aldri hadde vært større og var nå på toppen av sin karriere. Platen var godt likt da den kom og jeg kan ikke huske å ha møtt noen som ikke liker den eller anser den som en av de sterkeste skivene til Maiden. Derfor så er det interessant når jeg leser her at folk synes den er ræva eller mindre bra, personlig kan jeg bare ikke skjønne det.

Den skiva har mye av det som gjør Maiden til Maiden, bare Be Quick Or Be Dead alene gjør skiva gull verdt. Her er er det kick-ass up-tempo Maiden på sitt aller beste, jeg mener det er en av Maidens beste låter noensinne, hvorfor de ikke spiller denne live lenger er meg en gåte.

Selv om jeg liker de fire siste skivene til Maiden så har jeg et lite ønske om at de skal ordne en stilmessig lik skive som FOTD, det kommer aldri til å skje seff men man kan jo drømme...

Selv om både NPFTD og FOTD også solgte veldig bra, så var det vel liten tvil om at Maiden også var ofre for "the winds of change" på begynnelsen av 90 tallet (og da snakker jeg ikke om Scorpions balladen). Det var ikke lenger "in" blant de mange trend nissene å like Maiden, så sånn sett steg Blaze ombord på et allerede synkende skip, popularitetsmessig. Men det stemmer nok dessverre at vokalistskiftet ikke var i bandets favør det heller, og at populariteten sank drastisk. Men selv om timinga var dårlig, så hadde det skadet bandet minst like mye om det hadde skjedd feks når Bruce første gang hadde lyst til å hoppe av bandet i 86. Og jeg tror dessuten at nettopp gjenforeninga til band som Maiden har bidratt til metallens oppsving. Vanskelig å si, men er ikke sikkert bandet ville opplevd en ny gullalder om historien hadde vært annerledes.

Men sånn OT så forsvarte jeg bandet med nebb og klør den gang TXF kom, og jeg står fortsatt for at det er bandets beste skive på 90 og 2000 tallet, og Blaze kler skiva godt, naturlig nok siden disse låtene er skrevet med og for stemmen hans! Men det er vanskelig å påstå noe annet enn at han gjorde Dickinson låtene til dårlige karaoke versjoner i fylla!

[Mosher]

Jepp, enda en Maiden tråd...

Fire plater av varierende kvalitet. For å si det forsiktig. Synkende platesalg, vokalskifte og lite interesse for heavy metal generellt. Men Maiden overlevde tiåret heldigvis.

Kjører en poll

Synes trådstarter er noe dramatisk her, synkende platesalg inntraff jo strengt tatt ikke før X-Factor of Virtual, veldig forståelig seff.

Fear Of The Dark er jo en av storselgerne til Maiden vil jeg tro, sannsynligvis oxo NPFTD, hvilket igjen er veldig forståelig. Harris sa jo selv etter Fear Of The Dark at de aldri hadde vært større og var nå på toppen av sin karriere. Platen var godt likt da den kom og jeg kan ikke huske å ha møtt noen som ikke liker den eller anser den som en av de sterkeste skivene til Maiden. Derfor så er det interessant når jeg leser her at folk synes den er ræva eller mindre bra, personlig kan jeg bare ikke skjønne det.

Den skiva har mye av det som gjør Maiden til Maiden, bare Be Quick Or Be Dead alene gjør skiva gull verdt. Her er er det kick-ass up-tempo Maiden på sitt aller beste, jeg mener det er en av Maidens beste låter noensinne, hvorfor de ikke spiller denne live lenger er meg en gåte.

Selv om jeg liker de fire siste skivene til Maiden så har jeg et lite ønske om at de skal ordne en stilmessig lik skive som FOTD, det kommer aldri til å skje seff men man kan jo drømme...

Selv om både NPFTD og FOTD også solgte veldig bra, så var det vel liten tvil om at Maiden også var ofre for "the winds of change" på begynnelsen av 90 tallet (og da snakker jeg ikke om Scorpions balladen). Det var ikke lenger "in" blant de mange trend nissene å like Maiden, så sånn sett steg Blaze ombord på et allerede synkende skip, popularitetsmessig. Men det stemmer nok dessverre at vokalistskiftet ikke var i bandets favør det heller, og at populariteten sank drastisk. Men selv om timinga var dårlig, så hadde det skadet bandet minst like mye om det hadde skjedd feks når Bruce første gang hadde lyst til å hoppe av bandet i 86. Og jeg tror dessuten at nettopp gjenforeninga til band som Maiden har bidratt til metallens oppsving. Vanskelig å si, men er ikke sikkert bandet ville opplevd en ny gullalder om historien hadde vært annerledes.

Men sånn OT så forsvarte jeg bandet med nebb og klør den gang TXF kom, og jeg står fortsatt for at det er bandets beste skive på 90 og 2000 tallet, og Blaze kler skiva godt, naturlig nok siden disse låtene er skrevet med og for stemmen hans! Men det er vanskelig å påstå noe annet enn at han gjorde Dickinson låtene til dårlige karaoke versjoner i fylla!

Vi er da enig i det aller meste her Jack. Selv om jeg ikke forsvarte ALT de gjorde. Spesielt Virtual og Blaze. Så forsvarte jeg også, at de iallefall sto på barikadene og nektet å følge Mtv sine premisser.
Bare så synd at låtmaterialet var så svakt. Så tydelig at Harris er totalt avhengig av Smith og Dickinson i låtskrivingen.
Tror ikke Dickinsons avgang i 86 ville fått samme umiddelbare katastrofale virkning da. Men for en forferdelig tanke: Blaze på 7th son.
Når det er sagt, så virker det også som at den quitte-greia til Bruce i 86, er litt blåst ut over proposjoner. Av både av han og div. forfattere.
Fyren var vel mest sliten(worldsslavery) og desilusjonert over at de "snillere-låtene" hans ikke ble vurdert av Harry?
Tviler på at han etter 4 år, i et unikum av et metalband var egentlig var klar for å gi seg da

[Jack]

Å være Maiden-fan fra 95 og utover var en helt merkelig og trist opplevelse husker jeg. Folk fikk totalsjokk da X-Factor kom ut, og det begynte å gå voldsomt nedover for Maiden, enda værre var det da Virtual kom. X-Factor var drit men Virtual var bare fullstendig latterlig.

En ting er at folk stort sett ikke likte disse to platene, men det som var like ille var at folk mistet helt respekten for Maiden. At Maiden spillte på Sentrum Scene sier jo en hel del, men en annen ting var alle ryktene...krengling innad i Maiden, Nicko var på vei ut osv., husker oxo at Harris ble smått irritert noen ganger i intervju fordi han hele tiden måtte forsvare X-Factor. X-Factor har definitivt fått mer cred og respekt de siste årene enn hva som var tilfelle da, mildt sagt.

Det mest merkelige og triste med det er at det faktisk var den generelle oppfatning blant metalhuer. Jeg for min del var like sterk supporter i motgang som i medgang, når man måtte forsvare bandet mot krikikken! Til tross for at Blaze perioden generelt blir regnet som en parentes, så skyldes vel det at TXF har fått litt mer cred etterhvert det at de fortsatt spilte flere av disse låtene live, så mange oppdaget først da at låtene faktisk var bra. Så hovedproblemet var at veldig mange ikke ga TXF en fair sjanse når den kom, men bare avskrev Maiden som uinteressant uten Bruce.

[Jack]

No prayer for the dying kom vel nærmest som et motstykke til somewhere og seventh som faktisk også bandet fikk store porsjoner med kritikk for.
Back to basics nedstrippet show og produksjon var det som gjaldt da.(beste siden 7th son)

Fear of the dark fulgte mye i samme sporene med unntak av tittellåta og Afraid to shoot strangers. Disse to låtene ble jo også meget godt mottatt live. (Innertier)

X factor er i mine ører en god kombinasjon av nevnte låter fra FOTD samt den mer komplekse låtstrukturen fra SIT og SSOASS. (Knallplate! Digget den når den kom og digger den i dag.) Var også på konserten på Sentrum Scene og synes Blaze gjorde en utmerket jobb så lenge han ikke sang låtene til Bruce. Han hadde bedre hell med de fra Diannotiden.

Virtual XI er mye i det samme sporet som x-factor og har maidens kjipeste cover TDD. Plata er kraftig undervurdert og innehar opptil flere gromlåter som er på høyde med de største.

Største problemene til både X-factor og Virtual XI er tiden de kom på. Metal var skjellsord og når i tillegg Bruce forlater det som mange anså som et synkende skip så var det ikke så mange som ga de platene den sjansen de fortjente

Enig med du!

[Mosher]

Å være Maiden-fan fra 95 og utover var en helt merkelig og trist opplevelse husker jeg. Folk fikk totalsjokk da X-Factor kom ut, og det begynte å gå voldsomt nedover for Maiden, enda værre var det da Virtual kom. X-Factor var drit men Virtual var bare fullstendig latterlig.

En ting er at folk stort sett ikke likte disse to platene, men det som var like ille var at folk mistet helt respekten for Maiden. At Maiden spillte på Sentrum Scene sier jo en hel del, men en annen ting var alle ryktene...krengling innad i Maiden, Nicko var på vei ut osv., husker oxo at Harris ble smått irritert noen ganger i intervju fordi han hele tiden måtte forsvare X-Factor. X-Factor har definitivt fått mer cred og respekt de siste årene enn hva som var tilfelle da, mildt sagt.

Det mest merkelige og triste med det er at det faktisk var den generelle oppfatning blant metalhuer. Jeg for min del var like sterk supporter i motgang som i medgang, når man måtte forsvare bandet mot krikikken! Til tross for at Blaze perioden generelt blir regnet som en parentes, så skyldes vel det at TXF har fått litt mer cred etterhvert det at de fortsatt spilte flere av disse låtene live, så mange oppdaget først da at låtene faktisk var bra. Så hovedproblemet var at veldig mange ikke ga TXF en fair sjanse når den kom, men bare avskrev Maiden som uinteressant uten Bruce.

Begge to er litt ute å seile...
Skivene sugde, det er synd. Rykter er for horer, og Maiden har stort sett vært skånet for sånt p**s. Jordnær gjeng.
Jeg ga/gir X en umasse sjanser, Jack. Blir likevel den kjipeste skiva før Virtual. Om vi skrur av Blaze, så sitter vi fremdeles igjen med halveis materiale. Magien og finessene fra glansdagene er fullstendig borte. Produksjonen kler heller ikke Maiden, den kler kanskje Gers, men ikke det soundet som jeg forbinder med Maiden.
Det er det fete med Brave, den har sine klare mangler, men det er MAIDEN. Feinscmecher(?) feelingen er tilbake.

[Jack]

Er vel litt som å være fotballsupporter, er man supporter så er man det i tykt og tynt, i medgang og motgang. Medgangen smaker ikke like godt om man ikke har opplevd litt motgang? Som en som holder med QPR vet jeg alt om det, i år er det jo nesten helt uvirkelig. Premier League neste!

Men litt mer on-topic; tror noen at X-factor og Virtual XI hadde vært bedre med Bruce f.eks? Synes Blaze kler platene, og bandet hadde nok i bakhodet da de lagde låtene at det skulle kle en helt annen vokaltype, og musikken til dels ble deretter. Bandet fortjener cred for å ta et modig valg og ikke velge letteste motstands vei ved å finne en Bruce-klone. At de fleste mener at de tryna er en annen ting.

Enig med du too! Ingen tvil om at Bruce synger Blaze låtene bedre teknisk, men det blir som med med DiAnno låtene - selv om Bruce også synger disse bedre, så låter de (med unntak av Phantom) mer riktig med DiAnno, og det samme mener jeg om Blaze låtene. Min mening er at låtene stort sett låter best med den vokalisten låtene var skrevet for! (Med noen få unntak da seff)! Kunne selvfølgelig vært interessant å hørt feks TXF med Bruce, men om de hadde gjort skiva med han så ville den blitt helt annerledes. Om ikke annet hadde den hatt mye større anseelse om navnet hans hadde stått på skiva, for det var vel en dårlig kombinasjon av "feil vokalist" og metallens generelle popularitetsmessige bunn nivå som sørget for at bandet og skiva ble uglesett på den tida, og at få har noe forhold til skiva nå. For min del er den utvilsomt blant de skivene som betyr mest for meg fra hele 90 tallet!

[Mosher]

No prayer for the dying kom vel nærmest som et motstykke til somewhere og seventh som faktisk også bandet fikk store porsjoner med kritikk for.
Back to basics nedstrippet show og produksjon var det som gjaldt da.(beste siden 7th son)

Fear of the dark fulgte mye i samme sporene med unntak av tittellåta og Afraid to shoot strangers. Disse to låtene ble jo også meget godt mottatt live. (Innertier)

X factor er i mine ører en god kombinasjon av nevnte låter fra FOTD samt den mer komplekse låtstrukturen fra SIT og SSOASS. (Knallplate! Digget den når den kom og digger den i dag.) Var også på konserten på Sentrum Scene og synes Blaze gjorde en utmerket jobb så lenge han ikke sang låtene til Bruce. Han hadde bedre hell med de fra Diannotiden.

Virtual XI er mye i det samme sporet som x-factor og har maidens kjipeste cover TDD. Plata er kraftig undervurdert og innehar opptil flere gromlåter som er på høyde med de største.

Største problemene til både X-factor og Virtual XI er tiden de kom på. Metal var skjellsord og når i tillegg Bruce forlater det som mange anså som et synkende skip så var det ikke så mange som ga de platene den sjansen de fortjente

Enig med du!

Skjønner godt at Maiden tok det grepet de gjorde etter 7. Skiva og produksjonen var over the top og eneste veien var å gå tilbake til hvor bare musikken skulle gjøre biffen. Dessverre gjorde den ikke det på Prayer.