90-tallet og mediehysteri kontra den personlige opplevelsen

[M-77]

Var 15 år i '94, og leste det meste media pøste ut med på denne tiden, ganske mye lættis. Demonic Manifesto kan jeg ikke erindre å ha hørt om, noen som ver?

Er samme band som Demonic fra Oslo. Ga ut en halvgod ep og en svak fullengder på andre halvdel av nittitallet. Cato Bekkevold (Red Harvest, Enslaved) var med en liten stund, men ellers forsvant de involverte ut av "scenen" ganske raskt.

Edit: Har ikke hørt Demonic Epen på mange, mange år så satte den på nå. Var ikke spesielt bra så da får jeg rette meg selv og si at begge utgivelsene deres var svake.

[Favn]

Var 15 år i '94, og leste det meste media pøste ut med på denne tiden, ganske mye lættis. Demonic Manifesto kan jeg ikke erindre å ha hørt om, noen som ver?

Er samme band som Demonic fra Oslo. Ga ut en halvgod ep og en svak fullengder på andre halvdel av nittitallet. Cato Bekkevold (Red Harvest, Enslaved) var med en liten stund, men ellers forsvant de involverte ut av "scenen" ganske raskt.

Edit: Har ikke hørt Demonic Epen på mange, mange år så satte den på nå. Var ikke spesielt bra så da får jeg rette meg selv og si at begge utgivelsene deres var svake.

Mange som forsvant fort ut av scenen på den tiden.Stort sett alle,med noen unntak,jeg fløy med på den tiden hoppet av miljøet rundt 97/98.
Dette var gjerne ganske ekstreme folk som nok var tiltrukket av miljøet pga spenningen og et slags ungdomsopprør istedenfor musikken.
Husker jeg møtte han som er nevnt ovenfor her ,og som ble siktet for brannen på Jeløya ,i gågaten i Moss.Han stoppet meg og krevde å få patronbeltet mitt,ganske spesielt.Havnet vel i fengsel og jeg så han igjen et par år senere og da hadde han klipt seg og blitt snill gutt.Metalmiljøet ville han hvertfall ikke ha noe mer med å gjøre.
En annen morsom episode var en kompis av meg som hadde leid seg en hytte langt inne i skogen.På veggen her hadde han hengt opp et stort norsk flagg opp ned.Hver gang foreldrene hans skulle komme på besøk måtte han passe på å snu flagget så det hang riktig vei

Det som disse folkene som skriver om black metal scenen på 90 tallet gjør feil er at alle intervjuer de samme om og om igjen.De samme historiene,ingen nye vinklinger.Faktum er at det skjedde mye mer utenfor kjernen av Oslo miljøet.
Det var også morsomt,ikke den gang,men nå i ettertid at man hele tiden ble oppdatert på hvilke personer og band man skulle støtte.Musikkpoliti delux.
Det som er helt sikkert er at ingen som ikke var med i miljøet den gang kan klare å sette seg inn i hvordan det var.

[Kjellvete]

Faktum er at det skjedde mye mer utenfor kjernen av Oslo miljøet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/liks ... a/2989731/

Arendal (NTB): En 23 år gammel mann er tiltalt for likskjending i Arendal. Ifølge politiet har mannen gravd opp og fjernet hodet av en avdød kvinne.
Saken har vært under etterforskning siden en turgjenger fant en hodeskalle ved Arendal kirkegård 11. april i fjor, skriver Agderposten. Hodeskallen tilhørte en 90 år gammel kvinne som ble gravlagt høsten 1998.
Okkult
23-åringen, som har vist sterk interesse for det okkulte, skal ha åpnet graven bare noen uker etter at kvinnen ble gravlagt. Han skal ha fjernet hodet, tatt det med hjem og kokt det, før han la hodeskallen tilbake ved kirkegården.

[Durloth]

Jeg har ikke tilgang til Atekst lengre, men favoritten min midt oppi all satanistpanikken var alltid Eva Lundgren. Professoren som med stor overbevisning fortalte om alle de sataniske drapsritualene hun hadde overvært og som sørget for at enhver på lukka avdeling kunne få sine femten minutter hvis de ringte tv2 og sa at de hadde vært offer for satanistene.

[M-77]

Hun hadde jeg glemt. Måtte hente frem noen av oppslagene:

- s***n dyrkes med vold og sex
AFTENPOSTEN MORGEN 05.09.1993 Side 2

Forfatter: TORGERSEN HANS O. - Klasse: Kultur - Emne: Subkultur, Intervju

Rituelle samleier, ofring av dyr. Barn som brukes i ritualer,

ofre som dopes med narkotika. Det handler om satanisme.
HANS O. TORGERSEN (tekst og foto) Uppsala. Flere menn fra det ungdomssatanistiske miljøet i Norge sitter fengslet, siktet for alvorlige forbrytelser, drap og brannstiftelse. I Uppsala i Sverige har to unge jenter tilstått at de tente fyr på en kirke i begynnelsen av juli. De har forklart at de var inspirert av en av de norske ungdomssatanistene, den såkalte "Greven" , etter å ha hørt på hans musikk.
- Ungdomssatanismen, både internasjonalt og i Norge, har et ideologisk fundamentet som ofte er motsigelsesfullt. Finnes s***n? Er s***n en realitet? Dyrkes s***n fordi han representerer makt eller fordi han representerer det onde?
Disse spørsmålene kan ungdomssatanistene ofte ikke svare på.
Det er tilfeldig hvor de har hentet sin inspirasjon, sier professor Eva Lundgren.


Den tidligere religionsforskeren arbeider nå på sosiologisk institutt ved Uppsala Universitet i Sverige. De siste to år har hun forsket på rituelle overgrep mot barn og kvinner. Lundgren har arbeidet i samarbeid med politi, psykologer og helsearbeidere. Forskningen har ført henne i nær kontakt med folk fra de satanistiske miljøene i Norge og Sverige.
Lundgren har hørt beskrivelser av rituelle handlinger som er så grusomme at de fleste av oss vil ha problemer med å forstå det. Hun har intervjuet tidligere satanister som er merket for livet. Folk som selv er forskrekket over hva de har gjort, har fortalt sin historie til henne.
Hun mener det er viktig at vi ikke studerer ungdomssatanistene ut fra hva de sier om sin ideologiske plattform, men ut fra hva de gjør i ritualene sine.
Grenser forskyves ganske fort
- Noen i dette miljøet begynte i ren nysgjerrighet eller fordi de var interessert i black metal / death metalmusikk. Det kan starte med noe tilsynelatende uskyldig, men så forskyves grensene og prosessen går ganske fort. De sterke ritualene fremskynder utviklingen, forteller Lundgren.
"For to måneder siden ville jeg aldri trodd at dette kunne skje med meg" sa en kvinne fra satanistmiljøet til Eva Lundgren.
- Dåp, konfirmasjon og bryllup er ritualer som skaper stemning og opplevelse. Handlinger og ord gjentas. Slik er det også i satanismen. Men deres handlinger og ord skal skape magisk kraft. Slik vil satanistene skape den psykiske energien de trenger til for eksempel å gjennomføre en kirkebrann.
- Kors som er vendt oppned er et sterkt symbol som brukes av satanistene. De ofrer dyr, blod representerer kraft, et offer rundt noe med blod er enormt sterkt. Blodet drikker de av og til.
Et symbol som korset har i vår kultur aldri vært likegyldig. Det betyr noe for alle mennesker. Symbolene setter i gang noe veldig sterkt hos dem som deltar i et ritual.
- Målet er ofte å forandre personligheten så sterkt at en våger å gjennomføre stadig verre handlinger. Grensene forskyves hele tiden og ritualene blir hemmeligheten til å forstå at det kan skje så fort.
Lundgren har hørt mange av sine kilder fortelle om rituelle samleier og rituelle voldtekter.
- Hvis de har et rituelt samleie med en jente, så tror de at de får hennes seksuelle kraft. Hvis de så dreper henne, kan de også få kraft gjennom blodet hennes, sier Lundgren.
Maktberuselse enormt viktig Satanistmiljøet er ifølge Lundgren mannsdominert. Kvinner er ofte bare et middel de bruker for å få mer kraft og mer makt.
- Maktdyrkingen ligger der som et tankefundament, og det ligger der i ritualene også. "Jeg tar makt fra andre, jeg blir så mektig at jeg kan gjøre hva som helst" . Satanistene fylles av en følelse av makt, maktberuselsen er enormt viktig. Mange forbinder satanismen med det å bli ond, å tenke godtondt og GudSatan, men det meste i moderne satanisme er knyttet til makt, "kickene" ved å styre liv og død.
Eva Lundgren er i kontakt med barn og ungdom som har vokst opp i satanistmiljøer, unge mennesker som ikke kjenner noen annen kultur enn satanismen.
Barn læres opp til å drepe og utnyttes seksuelt
- Barna blir systematisk lært opp til å drepe samtidig som de blir utnyttet seksuelt i ritualer fra de er knøttsmå, sier hun.
- Jeg har mange informanter som mener at de er blitt manipulert ved hjelp av narkotika, de har ikke visst at de har fått stoffet, forteller professor Lundgren.
En av hensiktene er at de skal få forvridde forestillinger. Dersom de senere forteller om sine opplevelser til politiet, har de fragmenterte minner og forvridde forestillinger om det som har skjedd. De er verdiløse som vitner.
- Et eksempel er en kvinne som er helt sikker på at satanistene tok ut hennes hjerte og byttet det med et dyrehjerte. Man kan spørre hva det var som skjedde som gjør at hun blir livredd når skal snakke om dette.
Lundgren kjenner til minst et miljø der satanistene har smuglet narkotika. I dette miljøet kan smuglingen ha foregått i et slikt omfang at det har gitt medlemmene store inntekter.
- Det finnes to hovedretninger innen satanismen i tillegg til ungdomssatanismen. Først har vi den mer offisielle satanismen, som er inspirert av Anton laVey. Han startet den sataniske kirken i USA og utga en satanisk bibel. I deres tenkning er s***n og Gud ingen realitet. De tror ikke at de eksisterer, men s***n er et symbol på det indre mennesket, forteller Lundgren.
Ifølge den sataniske kirken har kristendommen dominert vår kultur på en slik måte at det naturlige, indre mennesket er fortrengt og uutviklet. Satanistene vil utvikle dette indre mennesket.
- Denne satanismen, som er veletablert i USA og passer bra i pengesterke miljøer, ser ganske troskyldig ut, men kan være farlig, sier Lundgren.
Snur oppned på begreper om rett og galt Den andre hovedretningen er det som forskerne kaller renessansesatanismen. Dette kan kalles den "ekte" satanismen der man tror på Gud og s***n.
- De mener s***n eksisterer som en kosmisk realitet og vender oppned på begrepene om rett og galt. Hvis Gud representerer liv, så representerer s***n død. De tilber s***n, ikke fordi han er "cool" , men fordi han, etter deres mening, er sterkere enn Gud. De tror at dersom de tilber ham så får de del i den samme makten.
Alle satanistiske miljøer er ifølge Lundgren hierarkiske mannsbevegelser.
- Vi må aldri glemme at satanismen er helt individualistisk, det er ingen solidaritet eller samhold i gruppene. De holder sammen bare fordi de må være flere under ritualene. For eksempel føler folk i det ungdomssatanistiske miljøet ingen lojalitet til "Greven" , sier hun.
Hvor mange mennesker er involvert i de satanistiske miljøene i Norge? Det er spørsmålet mange stiller seg, men heller ikke Eva Lundgren kan gi noe klart svar.
- Det er umulig å si fordi det er så flytende. Hvis man tar utgangspunkt i de som selv definerer seg som satanister, så er ikke de så mange. Men mange som ikke kaller seg satanister deltar i satanistiske ritualer, og det er et kriterium som vi setter for at de skal bli intervjuet i vårt forskningsarbeide.
Eva Lundgren er blitt godt kjent med de tidligere og nåværende satanistene som hun har intervjuet. Hun har hørt dem fortelle grusomme detaljer som er enda mer rystende enn det vi har gjengitt her.
- Jeg har ønsket at dette ikke skal være sant, men jeg hørt så mange fortelle om satanismen at det er umulig å legge det til side, sier professor Eva Lundgren.

Bildetekst:
- FORSKER PÅ SATANISME: Forskningen om og arbeidet med en bok om rituelle overgrep mot barn og kvinner førte til at professor Eva Lundgren i Uppsala fikk kontakt med satanister.

BERGENS TIDENDE MORGEN 03.04.1993 Side 43

Forfatter: JAN H. LANDRO

U PPSALA: Hun tar imot i en gammel steinbygning som kunne huse hva det skulle være, selv om det faktisk er ærverdige Teologiska Institutionen som har tilhold der. I bakgrunnen, på en dominerende høyde, ruver Uppsalas mer enn 400 år gamle slott.

Selv er hun sortkledd som om hun kom direkte fra
en satanistisk messe. Dertil så kort og trang i skjørtet at det må glede mørkets fyrste, slik indremisjonen kjenner ham.


Men så viser det seg at damen ivrer for å avskaffe hele s***n. Ikke videre pent av en som har gjort karriere på hinmannen. Eva Lundgren (45) er imidlertid klar i sin tale:
- Jeg syns det er på tide at kirken og teologien gjør seg ferdig med s***n. I den tradisjonelle tenkningen om Gud og s***n som motpoler, fremstår mennesket som et tomt kar som kan fylles av åndelige krefter - gode eller onde. En slik tenkemåte gjør mennesket ansvarsfritt, det beherskes av krefter utenfor seg selv.
Fram til opplysningstiden var dette kanskje gangbart tankegods, men fra da av fikk mennesket autoritet og ansvar for sine egne gjerninger. Selv om vi kvitter oss med s***n, kan Gud leve videre i beste velgående, slik som i Det gamle testamente. Vi forkaster ikke en kristen tro om vi forkaster s***n. Det overordnede problemet er oss selv og hva vi gjør med hverandre.
H un sier det ikke, men Eva Lundgren kunne nok ha fortalten hel del om "hva vi gjør med hverandre". Det heter seg gjerne at hun for fire år siden gjorde svenske av seg fordi mordtrusler fra lokale satanister og andre hun prøvde å kikke i kortene, ble for belastende. Hun lar meg forstå at dette var reelt nok, men antyder at et nokså intenst og omfattende "spill" rundt hennes person - både på det akademiske og det politiske plan
- i lengden ble vel så tøft å leve med. Blant annet ble det gjort nokså klart at hun ikke hadde noen fremtid ved Universitetet iBergen. I miljøet ble det satt ut rykter for å så tvil om hennes faglige og personlige anseelse.
Særlig karrierefremmende var det vel heller ikke å få Bergen byretts attest, avsagt 8. september 1986
av justitiarius August Rathke, for at forskningen hennes tilfredsstilte strenge krav til vitenskapelighet. Den var så lite verdt at selvsamme rett ikke fant det ærekrenkende at Dagen hadde omtalt selvsamme forskning (om voldsutøvelse i kristne miljø) som "useriøs".
Så var det kanskje en lettelse åkunne forflytte seg til en fast stilling som dosent ved Nord-Europas eldste universitet, i Uppsala. Og nå står selve triumfen for døren: Om få uker kommer den svenske regjeringen til å utnevne henne til professor i sosiologi. Alle de tre sakkyndige innstilte henne som nr. 1 - trass i at hun ikke har sosiologi i fagkretsen sin.
- I Bergen trodde de ikke jeg var i stand til å ta eksamen, engang, sier doctor art'en med dårlig skjult stolthet.
L ysluggen tar et tilfreds overblikk over sitt beskjedne kontor. Takhøyden er prima, og de blomstrede gjestestolene vitner om en frodighet som har fått gunstige livsvilkår i en nasjon av skikkelige og lovlydige medborgare.
Mangelen på galskap er visst det eneste hun har å utsette på broderfolket.
- Årene i Sverige har representert en oppreisning for meg, og den forestående utnevnelsen er det ytre uttrykk for nettopp dette. Det kom ikke som noe sjokk, jeg har begynt å få tilbake selvtilliten og troen på meg selv. Her borte tok man imot meg med åpne armer og trakk aldri mine faglige kvalifikasjoner i tvil.
De ga meg grønt lys fra første stund, og det har gjort at jeg har kunnet medvirke til å bygge opp et veldig livskraftig feministisk forskningsmiljø ved Uppsala-universitetet.
LJeg tror faktisk at jeg er en ganske spennende forsker og har ikke det minste imot å være omstridt.
Ved siden av ansvaret for å etablere en feministisk sosiologi her ved Uppsala-universitetet, skal jeg som professor også videreføre forskningen min om seksualisert vold og forholdet mellom kjønn og makt.
- Årets heks; anno 1985 forbindes i offentligheten med demoner, satanisme og seksualisert vold. Det er alltid henne pressen tyr til hver gang mer eller mindre lokale smådjevler utfolder seg. Men det hun bruker mest tid på og har skrevet mye om, er vitenskapsteori og feministisk teori i sin alminnelighet. Denslags erobrer sjelden avisenes førstesider, til gjengjeld kan det føre til akademisk opprykk.
D et som førteEva Lundgren inn i skyggenes verden, var den berømte "demon-saken" utenfor Os, like før jul 1978.
- Vi var flere som visste at denne demonutdrivelsen ikke var noe enkeltstående tilfelle. Elisabeth Walaas, Daniel Apollon og jeg prøvde å kartlegge omfanget og fremskaffe dokumentasjon. Gjennom dette arbeidet kom jeg også i kontakt med mishandlede kvinner innen kristne miljø. På den tiden var det ikke så mange som hadde arbeidet med mishandling, i hvert fall ikke innenfor kvinneforskningen.
Så kom jeg inn i den feministiske forskningstradisjonen og kjente at der ville jeg gjerne være. Den ga meg analyseredskaper som muliggjorde en dypere forståelse av kvinner og menn i vår kultur. Kvinneforskningen har politiske ambisjoner om å endre kjønns- og maktstrukturene i samfunnet. Det tiltaler meg, for min forskning er båret oppe av et sterkt engasjement. Når jeg bruker tid og krefter på noe, skjer det gjerne fordi jeg opplever det som viktig.
H un har ikke gjort det lett for seg, religionsviteren fra Sira ved Flekkefjord. Populær i alle leire har hun såvisst ikke vært. I dag ser hun det halsbrekkende i at hun som fersk stipendiat skulle fordype seg i kirkepolitisk kontroversielle fenomen. Når hun til overmål spedde på med det feministiske, var der ikke stort flere regelbrudd å begå.
- Jeg fikk på kjeften mer enn en gang, var nok en forferdelig provokasjon for religiøse miljø i Norge.
Det forstår jeg godt, for jeg har utfordret mange.
Nå tror jeg nok at man etter hvert hadde begynt å venne seg til denne Lundgren, men det var sikkert de som så med lettelse på at jeg dro til Sverige.
Der inviteres hun til å preke i kirkene også. På de bergenske prekestolene ble det nedlagt forbud mot å slippe Eva Lundgren til på et 8. mars-arrangement for ti år siden. Kanskje er hun fortsatt bannlyst.
Begrunnelsen må jo være minst like gyldig i dag: hennes tvilsomme interesse for feministisk teologi. Denslags lå langt utenfor Den Rette Lære.
- Er du blitt invitert til å tale i norske kirker?
- Nei, er du gal!
Selv partifellene i Arbeiderpartiet klarte hun å hisse på seg da hun som styremedlem i en artikkel refset ledere og menige i lokallaget i Bergen for altfor stor lydighet og lyst til å marsjere i takt.
L- Mange tok på vei for det, men jeg fikk også mye positiv respons fra kvinner. Vi klarte å skape et veldig godt miljø, ganske livat og med spennende diskusjoner, i Aps kvinneutvalg. Men jeg tror vi ble for politisk radikale. Hadde ikke vi selv valgt å gå, ville vi blitt kastet. Det ble sagt direkte at jeg skulle ut, koste hva det koste ville. Ap(e)-mafiaen, som vi kaller oss, er de eneste jeg har kontakt med i Bergen nå.
D a må det være godt å kunne søke tilflukt i oppbyggelige sanger, en positiv ballast fra barndommen. Som den enkle sjel hun i slike sammenhenger er, synger hun gjerne klassikere som "Han har åpnet perleporten", "Du som bryter lenker" eller "Han tek ikkje glansen av livet".
- Dette har jeg glede av, det tilfredsstiller et behov i meg.
Denne sangskatten er noe av det positive hun bærer med seg fra barndommens religiøsitet. Ellers var gudsforholdet ytterst problematisk.
- En viktig motivasjon for å studere religionsvitenskap var å forstå mine egne erfaringer fra oppvekst i en liten, pietistisk vestlandsbygd, hvor religionen var tung og jeg tok Budskapet på alvor. Der fantes ikke den sekt eller menighet jeg ikke var innom. Jeg var veldig aktiv - sang og vitnet og laget mat og alt det der.
For vesle Eva var dette dypeste alvor. En gang hadde hun i et anfall av lettsindighet forsynt seg med en pære fra et villtre som sto langt ute på et jorde, et tre som aldri ble høstet. Men denne syndige gjerningen brakte henne i store anfektelser, så store at hun kjøpte en pose med to kilo pærer og satte inntil stammen på treet. Det var hennes pakt med Gud: Hun hadde forstått hva galt hun hadde gjort og ønsket oppriktig å sone for det.
- Mye av tenkningen dreide seg om synd og alt det Gud ikke ville. Det var rett og slett ikke bra for meg. Nesten hele min virksomhet gikk ut på å holde s***n unna. Jeg tok også ansvar for familien min, som ikke var kristne.
Så valgte jeg s***n i tenårene: jeg gikk på dans.
M en jeg var ikke ferdig med dette. Studiet ble en helt ny opplevelse. Med ett var det mulig å bearbeide egne erfaringer og tenke teologi uten hele tiden å knytte det til s***n og Gud. Det ble en frigjørende tid - og så kom feminismen som en dobbel frigjøring.
Jeg opplevde et enormt positivt løft og søkte en annen orientering for min tro. Det begynte med tidens frigjøringsteologi, så fulgte den feministisk inspirerte teologien. Nå er kanskje heller ikke den så viktig.
I dag handler det mer om en livsorientering som hjelper meg til å lage de religiøse bilder jeg trenger i mitt liv. Den gjør det unødvendig for meg å bære på de tunge restene av min barndoms religiøsitet. Jeg vil ikke ha dem med, de var ikke fruktbare for meg.
Dermed blir nesten alle kollektive religiøse sammenhenger problematiske. Det er ikke lett å gå i kirken. Men jeg går når der er viktige ritualer eller jeg vet at det blir en god preken. Der er en "drive" i noen av de kvinnelige prestene her borte som jeg gjerne så overført til Norge.
Sier Eva Lundgren og uttrykker glede over at vi har fått vår første kvinnelige biskop her i landet.
Når det ikke kunne bli hun selv - "jeg er overbevist om at jeg kunne blitt en veldig bra biskop" - setter hun pris på at det ble "trygge, rolige, fleksible" Rosemarie Køhn.
- At selv hun har klart å provosere disse kirkens menn, forteller utrolig mye om dem. Hun har en måte å være på som skulle gjøre henne elsket av alle.
Sagt på en annen måte: Kan det forbause noen at Eva Lundgren har klart å komme på kant med store deler av norsk kristenliv?
TEKST: JAN H. LANDRO
FOTO: HÅVARD BJELLAND
KONTROVERSIELL. Eva Lundgren (45) har gjort karriere på hinmannen. Etter å ha blitt faglig nedvurdert i Bergen, opplever hun nå at den svenske regjering om få uker utnevner henne til professor i sosiologi.

BERGENS TIDENDE MORGEN 24.03.1993 Side 33

Forfatter: JAN H. LANDRO

UPPSALA: - Veien fra ungdomsflørt med satanismen til overbevisning og kriminelle handlinger er skremmende kort. Guttene, for det er helst de som fascineres av dette, havner raskt i det stadiet hvor de er veldig overbevist om at det er her fremtiden ligger, dette

vil de være med på og ingen skal få hindre dem.
Dosent Eva Lundgren ved Teologiska Institutionen, Universitetet i Uppsala, har hatt kontakt med såkalte satanister og satanistmiljøer både i Norge og Sverige.
Noe av det som har slått henne, er nettopp hvor fort "omvendelsen" skjer. Dette forklarer hun dels med at ungdommen gjerne er følelsesmessig labil og lettpåvirkelig, dels at man i disse miljøene bruker sterke og langt fra likegyldige symboler som kors, blod osv.
Ritualene er viktige

- Vi må ikke undervurdere ritualene i dette. Uansett hvor stusselige de ser ut, fungerer de som føde for tanken og opplevelsen. De gir et "kick" og oppleves som så heftige at de langt på vei kan forandre personligheten.
Dette har jeg fått mange vitnesbyrd om.
L- Hvilke motiv oppgir folk for å drive med satanisme og djevledyrking?
- De sier mye om makt og kontroll, selv om de ofte bruker andre ord. Men mange av ungdommene har knapt ord å sette på opplevelsen, og for en hel del av dem er det sannsynligvis bare tale om å skaffe seg en "opposisjonell identitet". Altså en relativt uskyldig protest, gjerne inspirert av s***n-musikk, som er "in" i mange miljø for tiden.
Farlige rollespill
- Har du noe inntrykk av hvor godt organisert satanismebevegelsen er?
- Det er ikke allverden vi vet, men jeg er overbevist om at der fins både isolerte, små grupper og større enheter og at det samarbeides lokalt, nasjonalt og over landegrensene. Vi vet at folk møtes og utveksler erfaringer, det gjelder både ungdomssatanismen og den mer etablerte. En dansk jente som har brutt ut av miljøet, fortalte meg nylig om satanister fra de nordiske land og Storbritannia som arbeider for å skaffe seg steder hvor de kan møtes.
- Er du kjent med at satanister og djevledyrkere også driver med såkalte rollespill?
L- Rollespill er i seg selv bra, men de satanistiske rollespillene er jeg livredd. De kan bli en farlig lek, på samme måte som ritualene. Her er det tale om å identifisere seg med andre personer, knyttet til symboler forbundet med liv og død og makt. Rollespill brukes gjerne terapeutisk, i kontrollerte former, bl.a.
fordi en vet hva dette kan utløse av farlige ting.
På satanismeseanser i Bergen
Fra sin tid i Bergen kjenner Eva Lundgren to svært ulike satanistmiljø, som hun også fikk tilgang til.
Det ene, som hun kom i kontakt med midt på 80-tallet, hadde tilhold i en leilighet i Strandgaten. Medlemmene var voksne mennesker av en viss sosial bredde. Arbeidsløse ogløsarbeidere dominerte. Noen hadde reist en del og deltatt i satanismeseanser i USA.
- Det virket ikke så avansert, det de drev med.
Men den veldig sterke opptattheten deres av voldtekt og drap skremte meg. Maktutøvelsen var det sentrale, de ville frigjøre menneskets iboende vilje til makt, som de mente at dagens samfunn hemmer. Via seksuell utfoldelse skulle de få kraft til å drepe. Både i fantasien og i virkeligheten.
Potensielle mordere
- Oppfattet du dem som potensielle mordere eller voldtektsmenn?
- Ja, det gjorde jeg virkelig. De forklarte meg inngående at når de iførte seg "uniformen", var de Satans redskaper og selv uten ansvar om de voldtok eller gjorde noe annet galt. Siste gang jeg var der, sammen med en kollega, merket vi på den fortettede, truende stemningen at noe spesielt skulle skje. Vi følte umiddelbart at vi ikke lenger var observatører, men mulige offerobjekt. De passet på oss hele tiden, men vi så vårt snitt til å stikke av, forteller hun til BT.
Det andre miljøet var akademisk- inspirert og vel bevandret i satanistisk litteratur, men må ikke forveksles med OTO-losjen. Hun karakteriserer medlemmene som "ganske avanserte i hodene sine". Gjennom satanistisk litteratur og ritualer søkte de "overskridende" eller oversanselige opplevelser.
Ungdomssatanisme
Uten at hun tør si det med sikkerhet, fikk hun inntrykk av at de også brukte hallusinerende stoffer for å bli hensatt i den ønskedebevissthetstilstand. Disse stoffene erstattet så å si handling, det hele var således en forholdsvis teoretisk affære utført i lukkede omgivelser på Nygårdshøyden. For medlemmene, overveiende menn, var det viktig å knytte virksomheten til en såkalt renessansesatanistisk ideologi med vekt på det onde og s***n som det ondes prinsipp. Denne gruppen har Eva Lundgren hatt kontakt med etter at hun flyttet til Sverige.
Miljøet rundt "Greven" i Bergen kaller hun "et idealtypisk eksempel på moderne ungdomssatanisme". Hun mener at det langt fra er troskyldig, og at det legger større vekt på ritualer og symboler enn "Greven" har villet vedstå seg. De tingene han i det første BT-intervjuet sa at miljøet rundt ham hadde utført, tyder på en mer enn velutviklet sans for ritualer. Han snakket jo også virkelig satanistisk om det han tror på, fremholder hun.
Makabre ritualer
- Det du ser av satanisme i Sverige, er det vesensforskjellig fra det du kom i kontakt med i Norge?
- I hovedsak dreier det seg om de samme fenomenene.
Men det er viktig å ha klart for seg at rituelle overgrep går langt ut over satanismen - selv om det også gir et perspektiv til å forstå satanismen gjennom.
LEllers fins der i Sverige mange voksne miljø preget av høy sosial status, hvor en kan snakke om satanistisk inspirerte ritualer og handlinger på et uhyggelig avansert nivå. Subtil hjernevask vil jeg kalle dette.
Det er fra slike grupper Eva Lundgren har fått vitnesbyrd om de mest makabre ritualer. I to år har hun arbeidet med bl.a. fire mindreårige barn som detaljert har beskrevet seanser de er blitt tvunget til å delta i. Ungene har tegnet og fortalt hvordan de er blitt grovt misbrukt av voksne personer, kvinner og menn. De har hatt seksuell omgang med dem foran og bak, og særlig i munnen.
Menneskeofring
Ungene vitner om rituelle ofringer av dyr, men også av mennesker. Fostre er blitt skåret ut av gravide kvinner og partert. Større barn er blitt hengt opp på "kjøttkroker". Så er de andre ungene blitt tvunget til å kaste kniver på dem.
- At ungene ikke har klart å stoppe dette, og at de selv er blitt gjort delaktige, har i ettertid vært det aller verste for dem å forsone seg med, forteller Eva Lundgren. Hun legger til at når det har vært så lett å lokke barna med på dette, skyldes det at de fleste er blitt tatt med av sine fedre eller andre nærtstående voksne.
At der i det hele tatt fins levende, små vitner om disse bestialitetene, tror hun skyldes nettopp at fedrene ikke har villet gå så langt som til direkte å ofre sitt eget kjøtt og blod.
JAN H. LANDRO
NY BOK. Eva Lundgren kommer til høsten med bok i Norge og Sverige. I "La de små barn komme til meg" gjengir hun flere av de gruoppvekkende beretningene rituelt misbrukte barn har fortalt henne. Hun har gjort opptak av alle samtalene og vil gjengi dem mest mulig autentisk.
ARKIVFOTO: HELGE SUNDE

AFTENPOSTEN MORGEN 22.06.1991 Side 2

Forfatter: BRøGGER JAN - Klasse: Diverse - Emne: Metafysikk

s***n er blitt en mediekjendis. I sin hvileløse jakt på stoff som kan pirre et skandaleforvent løssalgpublikum har boulevardpressen i den senere tid servert en uimotståelig blanding av satanisme og sex. JAN BRØGGER

Noen år tilbake ville slike selsomme nyheter neppe nådd videre enn til obskure mannfolkblader av typen Aktuell Rapport. Men idag blir de utbasunert i dagsaviser som gjør krav på å bli tatt alvorlig som fora for seriøs kulturdebatt.
Ja, endog Dagsrevyen i NRK falt for fristelsen til å bringe eiendommelighetene inn i de tusen hjem, riktignok støttet opp av et intervju med en politiefterforsker. Det burde jo borge for seriøsitet. Men det kan man ikke lenger ta for gitt.
Det er sagt at de som glemmer historien, er dømt til å gjenoppleve den. Satanoppslagene viser ikke bare at den kritiske sans i våre medier og hos våre myndigheter ikke er hva den en gang var. Det vidner også om skremmende historieløshet. Enhver som har selv et overfladisk kjennskap til nyere historie, vil gjenkjenne disse "nyheter" som gjenopplivede varianter av gammel folketro, som idag bare burde ha etnologisk interesse. Beskyldninger om djevlemesser, barnedrap og seksuelle orgier har opp gjennom historien blitt rettet mot suspekte minoriteter av ulike slag, fremst blant dem de kristne, senere jødene og frimurerne. Ved utgangen av middelalderen rammet de folkefiender, stort sett i forsvarsløse kvinners skikkelser. Særlig efter uår og naturkatastrofer flammet heksebålene opp over store deler av Europa. Vi vet idag at tusenvis av ganske uskyldige mennesker ble brent til døde. Det er pinlig å tenke på at mange av Europas lærde var blant de fremste i jakten på mennesker som var blitt offer for oppskremt folkefantasi.


På denne bakgrunn fremtrer opplysningstiden og kravene til videnskapelig metode og seriøs bevisførsel som fornuftens befriende seier over de irrasjonelle krefter i den europeiske folkesjel. Men de gamle hekseriforestillinger har likevel overlevet så å si i fornuftens regnskygge. Som antropolog har jeg støtt på dem i middelhavskulturens landsbysamfunn. I Portugal kunne kvinnene fortelle meg at de nesten hadde sett landsbyens heks ha samleie med djevelen. Mennene hadde helt sikkert sett hennes dystre silhuett i tåken på fiskebankene utenfor kysten av New Foundland.
Men man har sluttet å brenne folk på staker. Denne ensomme og ganske uskyldige portugisiske kvinnen, hvis største synd var hennes mangel på mannlig beskytter og nære slektninger, slapp unna med utstøtelse og boikott. I Norge er vi jo kommet lenger. Her opptrer djevelen nå bare i menneskeskikkelse, og da fortrinnsvis som prest i ett eller annet tvilsomt trossamfunn. Til gjengjeld misbruker han og hans medsammensvorne kvinner og barn på det groveste. Det vet man nesten sikkert. Her kan man støtte seg til autoriteter som religionsforskeren Eva Lundgren, som ifølge Dagbladet nesten ble voldtatt på et sektmøte. Vi må være takknemlig for at denne forsker kom seg unna i siste øyeblikk. Til gjengjeld gikk vi da glipp av det endelige beviset. Men når førstebetjent Willy Kobbhaug har fullført sin efterforskning, skal vi vel få de forferdelige realitetene på bordet. Han er jo nesten sikker i sin sak, sikker nok til å stille seg til rådighet for boulevardpressen. Han er vel avskåret fra å ta i bruk vannprøven, men kunne ellers ha ett og annet å lære av storinkvisitoren av Granada.
Grunnen til at disse utslag av oppskremt fantasi ikke bare kan møtes med humor og skuldertrekk, er at boulevardavisene, til tross for sine groteske utskeielser i de senere år, eiendommelig nok har bevart en snev av troverdighet. Den sunne fornuft har åpenbart karrigere kår i dagens medie- og utdannelsessamfunn enn tidligere. Uansvarlige reportere og kritikkløse "forskere" står i ferd med å etablere en ny ondskapslære basert på gammel folketro, mistenksomhet, seksualangst og aggresjon. Det historien forteller oss, er at en ondskapslære av denne typen egner seg fortrinnlig til forfølgelse av ulike minoritetsgrupper og ressurssvake originaler.
Forfall
Det forfall i kritisk sans som de oppskremte forestillinger om satanisme vidner om, representerer en alvorlig utfordring til rasjonalitetens garantister i samfunnet. Først og fremst til universitetene, men også til domstolene, de ansvarlige departementer og politietaten. Det man i mørke øyeblikk kan frykte, er at populistiske strømninger, næret av medienes krisemaksimering, vil true både rettssikkerheten og trosfriheten på lengre sikt. Den atmosfære av frykt og mistenksomhet som skapes, gir antihumanismen gunstige vekstbetingelser. En krass mediekritikk er derfor på sin plass.
Igjen med tanke på historien kan det være riktig å minne om at hekseriforestillingenes utbredelse hadde en nær sammenheng med boktrykkerkunstens etablering.
Hekseprosessenes håndbok Malleus maleficarum ble utgitt knappe 40 år efter Gutenbergs første trykksak. Det er vanskelig å benekte at boktrykkerkunsten gjennom utbredelse av selsomme skrifter ga et vesentlig bidrag til den moralske panikk vi idag omtaler som hekseforfølgelsene. Det er ikke vanskelig å se likhetspunkter mellom senmiddelalderens mediehysteri og den vi opplever i boulevardpressen idag.
Dette er ikke et argument for sensur, men for ansvarlighet, kildekritikk, efterrettelighet og kritisk fornuft.

Bildetekst:
- - Oppskremte forestillinger om satanisme vidner om forfall i kritisk sans.

Som de fleste nok allerede har forstått så er dette et tvilsomt kvinnemenneske:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/ ... 51288.html

http://skepsis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=78

http://forskning.no/meninger/kronikk/20 ... a-lundgren

[DarthVidar]

Noen som husker det überkristne programmet Søndagsåpent (elr noe i den dur) som gikk på Tv2? I et program der satt det en halvgammal gubbe og la ut om sitt liv i en satanistsirkel, og om alle ritualer/orgier/ofringer han hadde deltatt på, selvfølgelig uten å bli stilt oppfølgende spørsmål, men at han nå hadde brutt ut ved Herrens hjelp. "Prise Jesus!"

[Durloth]

Ungene vitner om rituelle ofringer av dyr, men også av mennesker. Fostre er blitt skåret ut av gravide kvinner og partert. Større barn er blitt hengt opp på "kjøttkroker". Så er de andre ungene blitt tvunget til å kaste kniver på dem.
- At ungene ikke har klart å stoppe dette, og at de selv er blitt gjort delaktige, har i ettertid vært det aller verste for dem å forsone seg med, forteller Eva Lundgren. Hun legger til at når det har vært så lett å lokke barna med på dette, skyldes det at de fleste er blitt tatt med av sine fedre eller andre nærtstående voksne.

Det er så deilig sjukt at dette damemennesket har fått et professorat i Uppsala. I en tid der det knapt fins en fast stilling innen humaniora.

[Terror_mit_uns]

Tja dette er jo tiden som ga oss bjugnsaken og skapte fenomenet tomas Quick.

[ghazten]

tidlig nittitall var en herlig tid.

[Tenebres]

Jeg bodde i Frankrike i 90-tallet og slik vi så på den norske BM-scenen var dere en dedikert gjeng med gale og farlige jævler.

[Favn]

PÅ den første skiva med det finske bandet Impaled Nazarene står det jo pent skrevet:No orders from Norway accepted!!
Therion gutta skulle jo kidnappes også

[Skavlan]

Bodde i Sverige å som Tenebre sier var vi imponert og overrasket over det norge stilte istand. Musikken var alltid viktigst. Men det krminelle var jo absolutt fascinerende og noe man prøvde å sjøl "stå for", som Vikernes sier (ja iblant kan ha si fornuftige ting) så bekreftede man myten fra media (eller prøvde gjøre d). Ble sjøl dømt i 95 å stilte opp i Deicideshirt o kors og syntes det var litt stas å sitte som "enemy" på benken.

[RKKB]

PÅ den første skiva med det finske bandet Impaled Nazarene står det jo pent skrevet:No orders from Norway accepted!!
Therion gutta skulle jo kidnappes også

For oss som innimellom er pinlig nøyaktige, så står det ikke "No orders from Norway accepted!"

Det står faktisk noe like i nærheten. "No orders from Normay accepted!". Jeg blir like glad hver gang jeg tenker på det

[DarthVidar]

Bodde i Sverige å som Tenebre sier var vi imponert og overrasket over det norge stilte istand. Musikken var alltid viktigst.

Minnes et Scream-intervju med en eller annen svenske som var SÅ imponert over Enthrone...-skiva til Dimmu (som da var ny), og sa at NÅ var Norge bedre enn Sverige hva bm angikk.

[Skavlan]

Hahaha....ja norske scena gikk vel skeis ganske fort mens svenske holdt seg noe bedre.

[Veadtuck]

Er som det pleier å være, flokken finner noe nytt mens de som ikke drar videre fortsetter.

[Espen]

PÅ den første skiva med det finske bandet Impaled Nazarene står det jo pent skrevet:No orders from Norway accepted!!
Therion gutta skulle jo kidnappes også

For oss som innimellom er pinlig nøyaktige, så står det ikke "No orders from Norway accepted!"

Det står faktisk noe like i nærheten. "No orders from Normay accepted!". Jeg blir like glad hver gang jeg tenker på det

Oppneddobbelve er jææævlig ondt.

[Turid]

Cannes: Jonas Akerlund to Direct ‘Lords of Chaos’

http://variety.com/2015/film/global/can ... 201486540/

(Var vel dette Necorbutch snakka om i Scream-intervjuet ifjor (altså det forekommende som han ikke ville snakke noe særlig om))

[Veadtuck]

Kan jo bare bety èn ting det....

[dødshemma]

At nokon faktisk har tatt livet sitt etter å høyrd eit album av Aprubtum er vel ikkje heilt utenkeleg, men tanke på kvaliteten (eventuelt mangel på kvalitet).