Siste innkjøp på bokfronten?

[Johnny Tombthrasher]

Philip A. Shaw - Pagan Goddesses in the Early Germanic World: Eostre, Hreda and the Cult of Matrons.

[evilbanana]

Fedt!

[Presticide]

Høres ut som et spennende metodologisk utgangspunkt i alle fall!

[Mephistofeles]

Høres ut som et spennende metodologisk utgangspunkt i alle fall!

Å ha et fokus på religiøse konsepter og figurers evolusjon pleier å resultere i interessant lesning. Har du fått lest Frazers "Golden Bough"?

[Presticide]

Nei, ikke enda i alle fall, men det ser ut til at den har hatt en viss inflytelse på feltet mitt, så det burde være relevant å sjekke ut i det minste.

Kan noen forresten tipse meg om det finnes noen verk skrevet om eventuell blasfemi, satire eller hån av gudene i antikken? Bøker om tabu og tabubrudd i tradisjonssamfunn hadde også vært interessante å lest.

[evilbanana]

Det var da ikke tabu å håne gudene i antikken. Stort sett alle mytene gjør hån med dem i større eller mindre grad. Det at gudene var menneskelige og gjorde feil var viktige aspekter, og jeg tipper det var lavere terskel for å håne guder enn keiseren.
Ikke at det ikke kunne skje at folk var blasfemiske. Særlig når man var en slitsom gammel gubbe som stilte vanskelige spørsmål, slik som Sokrates, var det praktisk å kalle det blasfemi.
Ellers finnes det blasfemiske HANDLINGER, om det ikke er på siden av det du tenker på. Det er mye regler og ritualer som skal holdes i forbindelse med greske helligdommer f.eks., spesielt med tanke på renselse/miasma og ritualer. Brudd på slikt vil bli slått hardt ned på og betraktet som fornærmelse mot gudene.

Cicero skriver en del om forholdet til gudene i De Natura Deorum uten at jeg kan teksten i detalj, og det står nok en del i Beard et. al. "Roman Religion" som er standardverket på romersk religion. Noe spesifikke verker kjenner jeg ikke til, men kan nevne i hundrevis om ikonoklasme og utenforstående blasfemiske handlinger.

[Mephistofeles]

De romerske vestalinnene ble bl.a begravd levende med elskerene sine om de brøt kyskhetsløftet, eller reglene for det guddommelige ekteskapet. Har egentlig ikke noen tips til spesifikke bøker, dessverre.

[Presticide]

Ah, takk for innspill. Var egentlig noen slike eksempler jeg trengte, konkretisert av folk med kjennskap til antikken. Tenkte ganske spesifikt på om hån av gudene var akseptert, og hvorvidt det ble slått ned på i enkelte kontekster, eksempelvis i kulten.

[Admiral NOX]

Ellers finnes det blasfemiske HANDLINGER, om det ikke er på siden av det du tenker på.

Dette er vel kjernen i forståelsen av blasfemi hva angår mange former for antikk kultus: den er et brudd på riten. Ortodoksi i religionen handlet ikke om teorier, tro, meninger eller talmudisk disputas - men om ritens obligatoriske og nødvendige praksis. Derfor er ikke f.eks Aristofanes og kultiske komediefestivaler ala Lenaia blasfemiske i sine satirer, hån og spott av guder, makter og tradisjoner - tvert om: det vi i dag gjerne kaller 'blasfemi' var endog tillatt inkorporert i ritus og kultus.

Men hvorfor slapp Aristofanes unna med blasfemi mens Sokrates ble henrettet?

Bermen strides i tilfellet Sokrates. Men noen tusen år med beundring for den vemmelige undergraveren av respekten for ritualets og tradisjonens integritet vi kaller Sokrates har kanskje blindet oss for at Aristofanes, i sin satire av åndsmuldvarpen Sokrates, faktisk traff blink.

Sokrates var kanskje genuint blasfemisk, genuint skyldig i sin ἀσέβεια?

Leo Strauss: Socrates and Aristophanes

[evilbanana]

Spennende teorier!

Forøvrig burde jeg vært litt mer spesifikk. Med blasfemiske handlinger mener jeg handlinger innenfor den sfæren som innebærer fysiske kultiske handlinger, altså når det gjelder det greske stort sett innenfor helligdommens temenos. Vestalinner er også et godt eksempel ja, der det er brudd på konkrete regler angående kult. Hva som har blitt sett på som blasfemisk har definitivt forandret seg etter den kristne kirken har tatt over. Tipper det vil være et interessant prosjekt å se på hvordan definisjonen på blasfemi og gudehån endrer seg i overgangen fra antikk til middelalder.

Når det gjelder Sokrates handler hans asebeia om hans δαίμων (daimon), og at man likestiller dette med tilbeding av andre guder. Blasfemisk? tja jo kanskje. Hans sak er uansett litt utenfor normalen.

[Tomas]

Tror denne kan være noe for meg.
http://www.thedailybeast.com/articles/2 ... tates.html

[Mephistofeles]

Daimon eller genius-tilbedelsen er også interessant fra et esoterisk perspektiv, i det at daimonen minner om konseptet Holy Guardian Angel vi kjenner først og fremst fra Crowley - hvor den fungerer som en slags personifisering av den individuelle Sanne Vilje. Det slår meg at det er generelt mange greske atavismer i Crowley sin litteratur.

[Uggebugg]

"A Dance with Dragons". Foreløpig siste bok i A song of ice & fire-serien

Endelig tilbake i det grimme nord. Den fjerde ble en liten prøvelse etter tre fantastiske bøker.

[Presticide]

Hva som har blitt sett på som blasfemisk har definitivt forandret seg etter den kristne kirken har tatt over.

Slik mener jeg det nødvendigvis må ha vært i det førkristne norden også, selv om det burde virke rimelig at dette kan ha justert seg gradvis under kontakt med kristendommen.
Pussig er det når folk bruker negativ eller ambivalent omtale av gudene som en indikator på kristen propaganda, for hvis kriteriet er at gudene må fremstå som noenlunde pålitelige, så må man jo nærmest avlyse hele den norrøne mytologien.

[Harvest]

Hviskerne - Stillhet og frykt i Stalins Russland

[Udunpute]

Mein Kampf. Har sikkert havna på ei liste.

[Aspergers Inc.]

Dmitry Glukhovsky - Metro 2033

[Emperoar]

The Alien Life of Wayne Barlowe

[Emperoar]

The Alien Life of Wayne Barlowe

[Dick Hardy]

Dave Mustaine - Mustaine: A Life In Metal
Cherie Currie - Neon Angel: A Memoir Of A Runaway
Dave Thompson - Bad Reputation: The Unauthorized Biography of Joan Jett
Todd Oldham - Joan Jett