Rock Forums

Småkjedelig etter første runde. Veldig enig i det Udun skriver. Dream Theater begynner å bli farlig forutsigbare. Håper den vokser.

Kan være enig i at Far From Heaven er småkjedelig. Beneath The Surface er imidlertid en fantastisk låt som absolutt fortjener en plass på skiva.

Ellers mye bra, men det kan ikke måle seg med Black Clouds & Silver Linings.

Tvk wrote:

Kan være enig i at Far From Heaven er småkjedelig. Beneath The Surface er imidlertid en fantastisk låt som absolutt fortjener en plass på skiva.

Ellers mye bra, men det kan ikke måle seg med Black Clouds & Silver Linings.

Har ennå ikke hørt annet enn ei låt ennå, men dette lover ikke bra (BC&SL var jo riktig så trivelig), .... akkurat som jeg hadde frykta

Aiai, jeg kjenner at skuffelsen begynner å sette seg etter et par runder med den nye platen. Jeg synes DT har levert kvalitetsalbum gjennom hele karrieren, men ADTOE har en del svakheter. Albumet har en ok start, men taper momentum utover i løpet. Midtpartiet er svakt, men DT redder seg på siste indre og halser over målstreken med hovedfeltet.

Min skepsis kan henges på to knagger:

1) Vokalen til Labrie er uvanlig lite "synlig" denne gangen. Vokallinjene er i mine ører temmelig standard, og "hørt det før" tankene kommer litt for ofte snikende. Hvor er de eminente vokallinjene fra tidligere album?

2) Grunnet punkt 1) fremstår ADTOE som et overraskende gitarbasert album til DT å være. Fair enough det, Petrucci er jo en kongegitarist, men
den gode riffmeisteren leverer litt trått materiale denne gangen. ADTOE kan på mange måter sammenlignes med TOT som også var et temmelig gitarbasert album. Sammenlignes de albumene er det ikke tvil om at TOT er flere hakk hvassere når det gjelder riff/melodier. Bare hør instrumentalen Streams Of Consciousness!

Det beste øyeblikket på skiva er åpninga på This is The Life. Som henta rett ut fra Images And Words. Dessverre utvikler låta seg i en usedvanlig kjip retning, og refrenget er på Anna Lee-nivå. Grøss.

Tråkla sånn kjapt igjennom skiva nå og dette var litt bedre enn forventa, ingen kongeskive akkurat - men som helhet langt fetere den kjipe On The Backs Of Angels

Skiva har kommet seg litt. Når ikke Scenes From A Memory til knærne engang, men hørbart er det læll.

Burde uansett vært større variasjon i refrengene. Mange av dem låter for likt.

Skjønner ikke de som klager her. Skiva har fått 4 runder i løpet av helga, og det er helt kanon i mine ører. Koser meg gjennom heløe, gang på gang, og finner ikke et kjedelig sekund.

Aldri kjedelig, men litt for ofte; VELDIG forutsigbart. Dårlig tegn for et band som driver med prog.

"A Dramatic Turn Of Events", the new studio album from progressive metal giants DREAM THEATER, sold 36,000 copies in the United States in its first week of release to enter The Billboard 200 chart at position No. 8. The band's previous CD, 2009's "Black Clouds & Silver Linings", opened with 40,000 units to land at No. 6. This was roughly in line with the first-week tally registered by its predecessor, "Systematic Chaos", which shifted 36,000 copies in 2007 to enter the chart at No. 19. 2005's "Octavarium" premiered with 27,000 copies to debut at No. 36.

Nå har jeg hørt på nye skiva noen ganger. Veldig bra plate, syns muligens den er deres beste siden Octavarium. Men nå har jo DT aldri gitt ut noen svake album.

Spilte gjennom A Dramatic Turn Of Events noen runder igjen i går, og herregud for ei bra skive! Rett og slett suverent, og helt uten et kjedelig øyeblikk.

Drømte forresten et eller annet i natt om at James LaBrie dreiv og jobba på et nytt prosjekt i studio med Jeff Waters og Jim Matheos på gitar, Dave Ellefson på bass, og Nick Menza på trommer. Det låt sinnsykt bra. Måtte sjekke Blabbermouth i morres og se om det var noe i det, men dessverre. f**n, skulle likt å hørt det prosjektet, det låt som sagt j****g bra i drømmen min!