Udunpute wrote:Script For A Jester's Tear er helt ubeskrivelig bra. Tidenes beste debutalbum.
Her er vi helt enige!
It is currently 05 May 2025, 12:45
De beste forumene for rock og metall - før var det Scream Magazine
Post by VonMünchhausen »
Har jeg rett hvis jeg fordomsfullt antar at du ikke klarer annet enn engelsk vokal?
VonMünchhausen wrote:Har jeg rett hvis jeg fordomsfullt antar at du ikke klarer annet enn engelsk vokal?
Ja du er minst like fordomsfull som meg, men det stemmer godt at jeg ikke liker annet enn engelsk vokal. Med mindre det er Sabaton på svensk, Rammstein, eller Vazelina, selvsagt.
Post by VonMünchhausen »
ELPowell - Jøss! Overraskende spenstig og langt mindre åttitalls enn hva jeg forventet. Sliter likevel med det lille som minner meg om plastikktiåret.
Mike Oldfield - Har jeg aldri satt meg skikkelig inn i. Sjekket ut Tubular Bells og Ommadawn i min "italienske periode" og da ble han ganske fort avfeid. De to første minuttene av låta var bra, men resten skjems av horrible soundsamples og særlig den panfløyta er ostens høyborg. Liker melodien på ca. 9:30, men trommene, klappelydene og den sampla "jaaa"-koringa ødelegger. Som dauinghorn så fint nagler til veggen; 80-tallsproduksjon har ødelagt for utrolig mye bra musikk og denne låta er intet unntak.
Nuova Era - Har jeg alltid hatt et positivt inntrykk av, sjøl om jeg aldri har kjøpt noen skiver av dem eller har fått satt meg inn i musikken deres, og denne låta opprettholder det inntrykket. Det nok fortsatt en del skiver fra gullalderen jeg skal kjøpe inn først, men det kan fort være at jeg tar en "sneakpeak" på hele denne skiva.
Post by dauinghorn »
ELPowell
Freskere enn jeg hadde forventet! Ga litt Brain Salad Surgery-feeling, kanskje på grunn av intensiteten og den progressive låtstrukturen... Lang introduksjon og aggressiv vokal til Greg Lake å være. Tekstlige referanser også (The Show that never ends...). Synthlyden er jo typisk Emerson. Han brukte kanskje den enorme Moog-riggen på 80-tallet også?
Mike Oldfield
Null kjennskap til han, annet enn Tubular Bells. For meg blir dette litt for mye "soundtrack". Det hadde sikkert gjort seg på skjermen, men som selvstendig musikkstykke blir det altfor kjedelig for min smak. Rett og slett for "rent og pent".
Nuova Era
Dette låt mer som klassisk Italianoprog, positivt overrasket! Klassisk progsound med Moog, Hammond og fuzz-bass. Lite tidstypisk coverart også... Kanskje ikke det mest spenstige jeg har hørt hva originalitet og oppfinnsomhet angår, så tviler på at jeg går til innkjøp av denne skiva... Men et artig lite bekjentskap det her!
Jeg har også laget meg en Spotify-liste med de sangene jeg har funnet fra stafetten, og spesielt Traffic spilles ofte! Og den Crack-låta var f**n meg kul... Nå skal jeg høre gjennom Kansas, BJ Harvest og Steve Hackett.
Post by VonMünchhausen »
Noterer Eloy, Nouva Era og ELPowell som 80-tallsambassadører. Ellers er jeg ikke imponert over hva du har tryllet frem fra tiåret, dessverre. YES kan jeg klare meg uten, sjøl om logoen mangler. Antok at de ikke var bedre i 89 enn i 72 og sannelig!
Post by dauinghorn »
Den "Yes"-skiva der ble litt i snilleste laget. Faller fort inn i den kjipe kategorien "pappa-rock". Det mangler liksom alt det jeg digger med prog-rock; intenst og energisk, smått avantgarde, fløyte, mellotron, skog, alver og dop. Yes klarte det jo på begynnelsen av 70-tallet, men det blir ikke helt samme feelinga det her...
Coveret er som vanlig fett! Roger Dean!
En annen negativ ting med 80-tallet, foruten soundet; alt skulle plutselig være metronomisk tight, noe av magien forsvant liksom litt... Konsekvens av digitale verktøy?
Det skal også sies at jeg sjekka denne stafetten før mail og facebook etter jobb i dag, det må jo være positivt?
Post by BjornNorsterud »
VonMünchhausen wrote:Noterer Eloy, Nouva Era og ELPowell som 80-tallsambassadører. Ellers er jeg ikke imponert over hva du har tryllet frem fra tiåret, dessverre. YES kan jeg klare meg uten, sjøl om logoen mangler. Antok at de ikke var bedre i 89 enn i 72 og sannelig!
Så du liker ikke Yes generelt? "Brother Of Mine" er en vakker sang synes nå jeg da...
Post by BjornNorsterud »
dauinghorn wrote:Den "Yes"-skiva der ble litt i snilleste laget. Faller fort inn i den kjipe kategorien "pappa-rock". Det mangler liksom alt det jeg digger med prog-rock; intenst og energisk, smått avantgarde, fløyte, mellotron, skog, alver og dop. Yes klarte det jo på begynnelsen av 70-tallet, men det blir ikke helt samme feelinga det her...
Coveret er som vanlig fett! Roger Dean!
En annen negativ ting med 80-tallet, foruten soundet; alt skulle plutselig være metronomisk tight, noe av magien forsvant liksom litt... Konsekvens av digitale verktøy?
Det skal også sies at jeg sjekka denne stafetten før mail og facebook etter jobb i dag, det må jo være positivt?
Skog, alver og dop, hvor mange skiver har de elementene i seg?
Post by dauinghorn »
BjornNorsterud wrote:dauinghorn wrote:Den "Yes"-skiva der ble litt i snilleste laget. Faller fort inn i den kjipe kategorien "pappa-rock". Det mangler liksom alt det jeg digger med prog-rock; intenst og energisk, smått avantgarde, fløyte, mellotron, skog, alver og dop. Yes klarte det jo på begynnelsen av 70-tallet, men det blir ikke helt samme feelinga det her...
Coveret er som vanlig fett! Roger Dean!
En annen negativ ting med 80-tallet, foruten soundet; alt skulle plutselig være metronomisk tight, noe av magien forsvant liksom litt... Konsekvens av digitale verktøy?
Det skal også sies at jeg sjekka denne stafetten før mail og facebook etter jobb i dag, det må jo være positivt?
Skog, alver og dop, hvor mange skiver har de elementene i seg?
Ingen som jeg veit om Litt satt på spissen den setninga der da!
Post by VonMünchhausen »
BjornNorsterud wrote:VonMünchhausen wrote:Noterer Eloy, Nouva Era og ELPowell som 80-tallsambassadører. Ellers er jeg ikke imponert over hva du har tryllet frem fra tiåret, dessverre. YES kan jeg klare meg uten, sjøl om logoen mangler. Antok at de ikke var bedre i 89 enn i 72 og sannelig!
Så du liker ikke Yes generelt? "Brother Of Mine" er en vakker sang synes nå jeg da...
Liker Relayer-skiva og "Heart of Sunrise". Ellers havner bandet i "hørbart, men sett heller på noe annet"-båsen for min del. Ikke er jeg særlig glad i vokalen heller...
Post by dauinghorn »
VonMünchhausen wrote:BjornNorsterud wrote:VonMünchhausen wrote:Noterer Eloy, Nouva Era og ELPowell som 80-tallsambassadører. Ellers er jeg ikke imponert over hva du har tryllet frem fra tiåret, dessverre. YES kan jeg klare meg uten, sjøl om logoen mangler. Antok at de ikke var bedre i 89 enn i 72 og sannelig!
Så du liker ikke Yes generelt? "Brother Of Mine" er en vakker sang synes nå jeg da...
Liker Relayer-skiva og "Heart of Sunrise". Ellers havner bandet i "hørbart, men sett heller på noe annet"-båsen for min del. Ikke er jeg særlig glad i vokalen heller...
Vokalen til Jon Anderson er jo kanskje det feteste og mest særegne med Yes, synes nå jeg... Egentlig har alle i bandet hver sine kvaliteter. Savner Rickenbacker'n til Squire f.eks. på det siste innslaget i stafetten... Mens gitarlyden til Steve er jo ikke til å kjenne igjen. Borte vekk med Gibson Es og inn med no digital skit vel?
Post by VonMünchhausen »
dauinghorn wrote:Vokalen til Jon Anderson er jo kanskje det feteste og mest særegne med Yes, synes nå jeg... Egentlig har alle i bandet hver sine kvaliteter. Savner Rickenbacker'n til Squire f.eks. på det siste innslaget i stafetten... Mens gitarlyden til Steve er jo ikke til å kjenne igjen. Borte vekk med Gibson Es og inn med no digital skit vel?
Særegen så absolutt, men jeg orker ikke høre på noe bare fordi det er særegent. Men noen liker YES med vokal, andre skulle ønske at de var et instrumentalband.
dauinghorn wrote:Bi Kyo Ran
Riffet fra 8:15 må jo være en åpenbar referanse til hr. Fripps vanvittige spill på Larks' Tounges Pt. I ??!
Bi Kyo Ran startet vel som et King Crimson cover band, så det vil ikke overraske meg. Forøvrig en stor positiv overraskelse at denne skiva ble tatt med i stafetten! Ville valgt "Double" selv, men "Warning" er også knall. Det finnes i grunn utrolig mye bra fra Japan.
Jeg kom nettopp hjem fra ferie, og da lå faktisk Eloy - Planets i postkassen. Eloy er et av få progband fra søttitallet som fortsatte å gi ut bra skiver på åttitallet. Basslinjene deres er dessuten hinsides fete til tider, og gjør seg veldig godt som fundament i det synthdominerte lydbildet.
Pallas-skiva er knall, er enig med Nørsterud i at det ikke er helt typisk neo-prog
Jeg har faktisk hørt en del på akkurat "Outer Limits" av IQ, men ellers har jeg ikke hørt noe annet enn Dark Matter, som er veldig bra. Skal høre mer på de eldre sakene.
Jeg kjøpte Script For A Jester's Tear, men falt ikke helt for den.
Faithful Breath har jeg ikke hørt før, men det var absolutt kult nok til at jeg skal sjekke ut mer.