Rock Forums

Dette foreslår SV:
• Stortinget ber regjeringen pålegge alle trossamfunn som mottar statsstøtte en gjennomgang av egne medlemsregistre der samtlige medlemmer må bekrefte om de fortsatt ønsker å være medlem, eller ikke.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å fjerne tilhørigparagrafen i Lov om Trudomssamfunn og ymist anna, slik at ingen automatisk gjøres til medlem av trossamfunn i Norge.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag som gjør at medlemmer av trossamfunn jevnlig må bekrefte at de fortsatt ønsker å være medlem, slik andre organisasjoner som mottar statsstøtte må, gjennom å innføre krav om en moderat, årlig medlemskontingent.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i Lov om Trudomssamfunn og ymist anna der det innføres bestemmelser som gir mulighet til å ilegge sanksjoner mot trossamfunn som jukser med medlemstall, etter mal fra ordningen for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at man må være femten år for å telle som medlem når statsstøtte for trossamfunn beregnes.

(...) men mens han hadde sittet og ventet på at den rød- og hvitstripede bommen skulle bikke opp, hadde han kommet til å se nyvåknet på det lille plastskjelettet, der det hang fra sladrespeilet og skalv i motorens tomgangsvibrasjoner. Han hadde fått det tildelt (som en utmerkelse, en orden) av en uforutsigelig fyr som jobbet på Patologisk institutt og hovedsakelig ernærte seg av legesprit, uklanderlig i stilen likevel, proppet med mer eller mindre gode anekdoter, historier og informasjoner med krav på veriserbarhet, som den om hodekokeren nede i kjelleren, en mann beskjeftiget med å koke hodene av døde løsgjengere og andre som ingen etterlatte regnet som arvegods, i en slags kjele eller trykkoker, for å fjerne kjøttet og dermed produsere glatte, ufordervede hodeskaller, en mangelvare, pussig nok, til de vordende medisineres anatomistudier; eller den om at etter obduksjonen, når de fleste innvollene var fjernet, ble de dødes buker fylt opp med avispapir, for å ikke virke for slunkne; altså stappet fulle med bombeattentater, voldtekter, underslag, militærkupp, motereportasjer, samlivsstoff, underholdningsguider, bokanmeldelser, døds- og kontaktannonser, reklame for spareordninger, smør, joggesko, kondomer og astrologiske tjenester, et aller siste, kvalmende måltid brygget ihop av alle ingredienser i det sinnssvake kaoset de nettopp hadde sluppet unna, som om de nok en gang, selv i dødens informasjonsfrie hvithet, skulle tvangsfores med alt det de hadde utholdt, tålsomt, gjennom et lengre eller kortere liv, som om den skingrende larmen fra denne verden skulle smugles over i den neste, og det aldri ble stille, virkelig stille og klart. Som vann i en skål i et tomt rom.