Rock Forums

Ikke egentlig direkte Kiss-relatert, men Richie Scarlet's Wise Guy from New York er ei ganske ok skive. Ikke så lenge siden jeg fikk den på cd, faktisk. Den største "Kiss-relasjonen" er vel at Anton Fig spiller trommer på et par låter her, i tillegg til av Scarlet sjøl har spilt med Ace Frehley, bla på Trouble Walkin' skiva, og John Regan (Frehley's Comet) spiller bass på en låt...

Wicked Lester! Ble kanskje aldri offisiellt utgitt men. j****g kul skive!

Lugubriel wrote:Wicked Lester! Ble kanskje aldri offisiellt utgitt men. j****g kul skive!

"j****g kul" er vel å ta i, men ei passe trivelig skive er det. Og som du korrekt påpeker, den er aldri offisielt utgitt, men noen låter er med på Kiss-boksen.

steinman wrote:

Affen wrote:

steinman wrote:Selv stemte jeg "Live To Win", som her i gården er en sikker vinner til enhver tid.

Jøss, ville tro Badlands var en like solid 6'er for deg som for meg?

Jeg har nok aldri fått det forholdet til Badlands. For all del, skiva er god, men det at den ikke helt klarte å leve opp til de enorme forventingene jeg hadde til den, henger nok litt igjen. Siden jeg heller ikke har den på CD er det lenge siden den er blitt spilt, men det er kanskje på tide å plukke frem vinylen igjen.

Ja så definitivt - skjønner heller opgså særdeles lite av hva slags forventninger den ikke innfridde.....

Skal ikke si at jeg selv ikke hadde forventninger, medn de ble til de grader innfridd selv om musikken var av en annen karakter enn det jeg hadde venta

steinman wrote:

Lugubriel wrote:Wicked Lester! Ble kanskje aldri offisiellt utgitt men. j****g kul skive!

"j****g kul" er vel å ta i, men ei passe trivelig skive er det. Og som du korrekt påpeker, den er aldri offisielt utgitt, men noen låter er med på Kiss-boksen.

Kom over en bootleg for noen år siden kalt "Golden Trashes" der de fleste Wicked Lesterlåtene er med i tillegg til noe Kiss- og Stanleydemoer. Ok lyd og veldig kjekk å ha. Er glad for at Gene og Paul kuttet ut Wicked Lester og dannet Kiss dog, Wicked Lester er litt for snilt og puslete i forhold.

Badlands og Black'n Blue - Without Love.

Valget falt på den første FC skiva. Mye tøft der. Ellers er jo soloskiva til Paul fra 2006 tøff. Vinnie Vincent skivene har sin sjarm, og spilles da humøret er der

Snubla over Blackjack's debut hos en kompis for en tid tilbake og det må jeg si holdt overraskende høy kvalitet - så jeg dro ikke derifra uten en cdr for å si det slik

Lynchomaniac wrote:Snubla over Blackjack's debut hos en kompis for en tid tilbake og det må jeg si holdt overraskende høy kvalitet - så jeg dro ikke derifra uten en cdr for å si det slik

Begge Blackjack-skivene ble i sin tid utgitt på en enkeltdisk, men om denne er tilgjengelig nå aner jeg ikke.

steinman wrote:

Lynchomaniac wrote:Snubla over Blackjack's debut hos en kompis for en tid tilbake og det må jeg si holdt overraskende høy kvalitet - så jeg dro ikke derifra uten en cdr for å si det slik

Begge Blackjack-skivene ble i sin tid utgitt på en enkeltdisk, men om denne er tilgjengelig nå aner jeg ikke.

Det skal i allefall sjekkes, kan tenkes at slikt finnes på Ebay om ikke annet

Fikk etterhvert litt sansen for Live to Win, så jeg stemmer den...

Paul Stanley - Live To Win, forøvrig den beste Kiss relaterte skiva jeg har hørt, Kiss inkl!

Stemte den siste til crissen. Det er ikke ironi engang. Må dog understrekes at konkurransen ikke er direkte knivskarp.

einavdei wrote:Stemte den siste til crissen. Det er ikke ironi engang. Må dog understrekes at konkurransen ikke er direkte knivskarp.

Jo da, "One For All" er i en særklasse her, men det er i andre enden av lista.

steinman wrote:

einavdei wrote:Stemte den siste til crissen. Det er ikke ironi engang. Må dog understrekes at konkurransen ikke er direkte knivskarp.

Jo da, "One For All" er i en særklasse her, men det er i andre enden av lista.

Haha, en hårreisende uttalelse einavdei

Wicked Lester!

steinman wrote:Jo da, "One For All" er i en særklasse her, men det er i andre enden av lista.

Lynchomaniac wrote:Haha, en hårreisende uttalelse einavdei

Det skal sies at jeg liker peten si soloplate fra 78 og liker at denne nye går i den samme leia. Nå er kanskje ikke pete en stor crooner, men likevel, jeg er oppfostra på vokalen hans og er nok litt musikalsk utviklingshemma når han drar til på dette viset.

Ellers er matten enkel: de andre platene hans er triste fordi han prøver å rocke. Eller "råkke", som Sven Ingvars ville ha sagt det. Mark St John si soloplate er ræl, det samme med fjollepopen til White Tiger. Black n Blue orker jeg nesten ikke tenke på som direkte kissrelatert, men ok, det er uansett noe av det mest generiske som kom ut i denne sjangeren på hele åttitallet. Det sier en del i mi bok. Soloplatene og disse forkledte coverbandene til Kulick og tildels Singer tar ordet ubetydelig til et helt nytt nivå, pluss at jeg ler av John Corabi hver gang jeg tenker på han (ikke så ofte). Jeg ler av Michael Bolton også, så Blackjack er diskvalifisert. Good Rats har jeg ikke hørt. Invasion er bare rot i mine øyne. En ordentlig produsent kunne kanskje gitt dem pallplassering. Jeg liker jo Slaughter, tross alt. Frehleyplatene var søte i si tid, men hva er det med Tod Howarth? Hallo! Den første og den tredje har uansett sine øyeblikk, men det går år mellom hver gang jeg får lyst til å høre på dem. Så jeg liker dem nok ikke noe særlig. Eric Carrplata er uferdig og kunne sikkert blitt bedre. Men det er den altså ikke. Simmonsplata er ufattelig kjip, der tror jeg alle er enige, og siden jeg bare har hørt et par sanger fra Chelsea og ingenting av Treasure, er Stanley den eneste seriøse utfordreren til den siste Crissskiva. Det ble litt for mye Hide Your Heart for meg, og dermed en knepen og litt trist førsteplass til One for All. Og sånn var det med den saken.

Lynchomaniac wrote:

steinman wrote:

Lynchomaniac wrote:Snubla over Blackjack's debut hos en kompis for en tid tilbake og det må jeg si holdt overraskende høy kvalitet - så jeg dro ikke derifra uten en cdr for å si det slik

Begge Blackjack-skivene ble i sin tid utgitt på en enkeltdisk, men om denne er tilgjengelig nå aner jeg ikke.

Det skal i allefall sjekkes, kan tenkes at slikt finnes på Ebay om ikke annet

Den må anskaffes ja. Sørgelig artwork må sies (hvis hukommelsen ikke svikter), men musikken er det lite å utsette på - i alle fall for en gammel AOR'er. Jeg stemmer på debuten her.

einavdei wrote:

steinman wrote:Jo da, "One For All" er i en særklasse her, men det er i andre enden av lista.

Lynchomaniac wrote:Haha, en hårreisende uttalelse einavdei

Det skal sies at jeg liker peten si soloplate fra 78 og liker at denne nye går i den samme leia. Nå er kanskje ikke pete en stor crooner, men likevel, jeg er oppfostra på vokalen hans og er nok litt musikalsk utviklingshemma når han drar til på dette viset.

Ellers er matten enkel: de andre platene hans er triste fordi han prøver å rocke. Eller "råkke", som Sven Ingvars ville ha sagt det. Mark St John si soloplate er ræl, det samme med fjollepopen til White Tiger. Black n Blue orker jeg nesten ikke tenke på som direkte kissrelatert, men ok, det er uansett noe av det mest generiske som kom ut i denne sjangeren på hele åttitallet. Det sier en del i mi bok. Soloplatene og disse forkledte coverbandene til Kulick og tildels Singer tar ordet ubetydelig til et helt nytt nivå, pluss at jeg ler av John Corabi hver gang jeg tenker på han (ikke så ofte). Jeg ler av Michael Bolton også, så Blackjack er diskvalifisert. Good Rats har jeg ikke hørt. Invasion er bare rot i mine øyne. En ordentlig produsent kunne kanskje gitt dem pallplassering. Jeg liker jo Slaughter, tross alt. Frehleyplatene var søte i si tid, men hva er det med Tod Howarth? Hallo! Den første og den tredje har uansett sine øyeblikk, men det går år mellom hver gang jeg får lyst til å høre på dem. Så jeg liker dem nok ikke noe særlig. Eric Carrplata er uferdig og kunne sikkert blitt bedre. Men det er den altså ikke. Simmonsplata er ufattelig kjip, der tror jeg alle er enige, og siden jeg bare har hørt et par sanger fra Chelsea og ingenting av Treasure, er Stanley den eneste seriøse utfordreren til den siste Crissskiva. Det ble litt for mye Hide Your Heart for meg, og dermed en knepen og litt trist førsteplass til One for All. Og sånn var det med den saken.

Jaja noen liker mora også.....

Ellers må jeg stille meg bak dine "fantastiske formuleringer" - hvorpå alt jeg kunne si meg enig i var at Simmonsplata (Asshole - I presume!?) er ufattelig kjip...... Kan vel ikke med hånda på hjertet påstå at jeg synes Slaughter er mindre pop'a enn White Tiger - ellers krydde det jo av saklig omtale

Kan ikke med hånda på hjertet se at du i det heletatt fatter essensen av Kiss, hvis Peter's skiver er det du sitter igjen med av gode musialske øyeblikk! Er det en mann i det bandet som i svært liten grad er i stand til å kreére gode og minneverdige låter - så er det nettopp han

Lynchomaniac wrote:Kan ikke med hånda på hjertet se at du i det heletatt fatter essensen av Kiss, hvis Peter's skiver er det du sitter igjen med av gode musialske øyeblikk!

Hæ? Dette handler da ikke om Kiss, men om soloskiver og andre bandprosjekter. Der syns jeg det er mye svakt. Også fra Peter sin side, som jeg nevnte i posten over. Når det gjelder Kiss, er jeg relativt enig med folk flest og liker alt til og med Killers veldig godt (med en viss skepsis til Dynasty og Alive II) - og er egentlig ganske glad i alt de har gjort siden den tid óg.