Rock Forums

Nå hører jeg ikke avskrekkende mye på black metal, men et og anna band har man da sans for (selv om jeg antar at Keep of Kalessin, Dimmu Borgir og Borknagar faller utafor black metal-betegnelsen hos de mest tr00. Men Emperor godtas vel ihvertfall...) I slike tilfeller er det selvsagt kun musikken som betyr noe, i likhet med alle andre sjangere.

Stian wrote:Hvor bandet kommer fra er viktigst.

Typisk deg å være politisk korrekt og da.

Le Musique

Det har hendt at lyrikken har vært så hinsides dårlig/tåpelig at jeg ikke har klart å høre på musikken. "The Ogress" av Crest of Darkness er et kroneksempel for min del. Dette hører riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Det viktigste for meg er at skiva har en gjennomgående sterk stemning.

... en sterk stemning av kjølig uhygge og faenskap.

Hva slags instrumenter de bruker seff.

Hører ikke på band som bruker vic firth trommestikker, feks.

Musikken er viktigst, noe som særlig bør understrekes i black metal hvor man lett kan bli distrahert av andre ting. Stilen setter en liten spiss den og egentlig, men er ikke like viktig.

I hovedsak er det musikken, men image, tekster og formeninger må som oftest også være på plass for at det ikke skal bli uspiselig.
Men dette pleier å følge hverandre uansett. Band med irriterende image (oljefat, blåmaling etc.), ingen formeninger og tekster om fiskerimarkedet er som regel dårlige uansett.

Satyr har for eksempel ingen formeninger om noe som helst for tiden. Ihvertfall ikke formeninger som kan støte noen. Og musikken til Satyricon er dårligere enn noen gang. Ikke bruker de liksminke og våpen lenger på fotoene heller (kan jo støte minoritetene), men kanskje til nød et stearinlys eller to.

I 1994 derimot var Satyr mer ekstrem i sine holdninger og hatet det meste. Musikken var samtidig av langt høyere standard.

VonMünchhausen wrote:Det har hendt at lyrikken har vært så hinsides dårlig/tåpelig at jeg ikke har klart å høre på musikken. "The Ogress" av Crest of Darkness er et kroneksempel for min del. Dette hører riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Jajo. Men nå er det ikke direkte sjelden at det trengs en del ekstrainnsats for å i det hele tatt få med seg lyrikken, enten pga. vokalstilen eller fordi de synger på ukrainsk eller dansk eller en annen form for kaudervelsk. Hvis jeg ikke skjønner hva f**n det er de skriker om kan det like gjerne være oppramsinger av skøytetider fra sekstitallet.

Ett prinsipp har jeg, og det er at jeg ikke frivillig støtter åpenbare NSBM-band økonomisk. Da driter jeg i å kjøpe skivene og laster heller ned med god samvittighet (jeg har dog funnet svært få NSBM-band som lager musikk som er verdt å høre på i første omgang).

Regner ikke med at så mange her velger 'musikken er viktigst', så jeg går for den . Men innenfor black metal synes jeg at et band helst bør ha blyanttegna cover for at det skal være true.

Haha. Årets enkleste poll. Uten bra musikk hjelper det svært lite med rett holdning og god lyrikk. Det som måtte mene noe annet bør spise mye smarties

Musikken, først og fremst. Men resten er avgjørende for helhetsinntrykket.

bare jeg som er her for synthen og sminka?, gurimalla

Leif wrote:

VonMünchhausen wrote:Det har hendt at lyrikken har vært så hinsides dårlig/tåpelig at jeg ikke har klart å høre på musikken. "The Ogress" av Crest of Darkness er et kroneksempel for min del. Dette hører riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Jajo. Men nå er det ikke direkte sjelden at det trengs en del ekstrainnsats for å i det hele tatt få med seg lyrikken, enten pga. vokalstilen eller fordi de synger på ukrainsk eller dansk eller en annen form for kaudervelsk. Hvis jeg ikke skjønner hva f**n det er de skriker om kan det like gjerne være oppramsinger av skøytetider fra sekstitallet.

Ett prinsipp har jeg, og det er at jeg ikke frivillig støtter åpenbare NSBM-band økonomisk. Da driter jeg i å kjøpe skivene og laster heller ned med god samvittighet (jeg har dog funnet svært få NSBM-band som lager musikk som er verdt å høre på i første omgang).

Eller så står lyrikken i tekstheftet. Vet ikke om jeg hører til noen minoritet her, men jeg følger (nesten) alltid med på tekstene (der de er inkludert), uansett om jeg kan språket eller ei. Låttitlene leses først og de er delvis avgjørende for om jeg "går videre" inn i tekstmaterialet. Døren inn til DSO, f.eks, ble lettere å åpne på bakgrunn av de uhyre reflekterte og velskrevne tekstene deres, sjøl om musikken var en gigantisk skuffelse til å begynne med (pga MASSIV hype).

Skiver med elendig lyrikk forsvinner stort sett ut av samlingen, men mindre musikken skulle være helt genial. Hvis bandet er usikker på kvaliteten på tekstene bør de iallfall la være å trykke dem i bookleten.

Jeg støtter heller ikke ideologien til NSBM, men jeg er helt for ekstremitet i en ekstrem sjanger og som kunstform bør BM absolutt være provoserende og da helst i alle kanaler. Det hjelper fint lite at DB har et godt konsept på sin siste skive, så lenge de blir en Kaptein Sabeltann-utgave av sjangeren.


PS. Nå er det jo også en kjennsgjerning at jo mer ekstremvokal du har hørt, jo lettere oppfatter du ordene oppi all forvrengningen og det er absolutt en del vokalister som har meget tydelig diksjon.

Stian wrote:Hvor bandet kommer fra er viktigst.

Enig. Hører kun på band fra Vestoppland. Crest of Darkness \m/

VonMünchhausen wrote: Eller så står lyrikken i tekstheftet.

Ja, det hender jo nokså ofte.

Vet ikke om jeg hører til noen minoritet her, men jeg følger (nesten) alltid med på tekstene (der de er inkludert), uansett om jeg kan språket eller ei.

Jeg også. Vel, hvis jeg ikke forstår språket tar jeg kanskje litt lettere på dem.

Steve Peck wrote:(selv om jeg antar at Keep of Kalessin, Dimmu Borgir og Borknagar faller utafor black metal-betegnelsen hos de mest tr00. Men Emperor godtas vel ihvertfall...)

Utgivelsene til og med Reclaim burde da være godkjent. Kan ikke skjønne annet.

Feelinga, mann!

Musikken, men nazidritt styrer jeg unna uansett om musikken er bra.