Re: Den Store Du-Burde-Visst-Bedre-Enn-Å-Svadatråden
Posted: 09 May 2018, 16:22
Eivind Twotter og ekkokammeret
"Aah. Bra spirit på deads'a i dag, gutta!" Bija tørker svetten av de svulmende underarmene og kaster håndkledet over skulderen. "Ifølge mine beregninger løftet vi sammenlagt søtten komma førtitre prosent mer enn på onsdag." BlueGr0t unner seg en nøye komponert treningsdrikk sammensatt av elektrolytter, vitaminer og protein høstet fra resirkulerte globalister. AI kommer tilbake til gruppen etter å ha ryddet på plass vektskivene. "Herlig seanse. Til og med du gjorde fremskritt i dag, Eivind!" Gruppens pålagte betaelev Eivind Twotter stirrer passivt ned i gulvet og forsøker å holde smerten i sjakk. Bija kimer inn. "Fem ganger tre med bassengnuddelen. Den svarte bassengnuddelen, sågar. Om ikke lenge tar du stanga, og da blir veien til lyset brått mer medgjørlig." "T-t..takk.." klynker Twotter frem. "Hei, AI, hvor ble det av VonMünchausen? Han ble jo med deg" lyder det fra JB, som føyer seg inn i samtalen uten å ta fokus vekk fra fleksingen foran helfigursspeilet. "Han protesterte da jeg skulle til å sette skivene tilbake på stativet. Mente det var overkill og kom til å drepe gainsene, så jeg ble nødt til å blåse en dose ricinpulver på ham." "Klart. Selvforsvar er jo en av selvpleiens viktigste pillarer" kommenterer BlueGr0t. Gutta og medhenget begynner å vandre mot garderoben.
"Nei, du Eivind. Du skal se at selv om det er andre boller nå om dagen, så finnes det fremdeles håp. Selv for sånne som deg." Bija klapper neven oppmuntrende men disiplinerende mot ryggen til Twotter. "Og du kan jo være glad for at bolingsdirektoratet valgte å plassere deg sammen med intelligentsiaen, og ikke med de mest hardbarka fighterne. Det hadde nok blitt langt mer spartansk om du hadde endt opp hos noen av de gamle bodybuilderberserkerne fra Instagram" legger BlueGr0t til, alltid villig til å bidra med historiske koblinger. Før Twotter rekker å svare fyker en treningsbag inn i armene hans. "Hei, Eivind! Gidd å bær baggen inn i garderoben, a. Jeg skal ha meg en drekkshake fra automaten borti der." Eventuelle protester om baggens pondus faller på døve ører ettersom JB allerede har satt fart mot spritautomaten.
Twotter forsøker å holde tritt med de andre, men tyngden fra treningsbaggen sakker ham ned. Den må veie nær tre kilo. Minst! For andpusten til å be de andre sakke ned står Twotter ganske snart forlatt i den enorme machodromen. Han forsøker å navigere seg etter lyden av high-fives og feiring, men ekkoene stilner kvikt i gangene. Om bare ikke nå alle dørene var skiltet med futurolatinsk tekst.. Etter noen minutters leten stanser han foran en dør av stål. Det kommer sannelig lyder innefra? Nervøst åpner han døren og smutter inn.
Rommet er mørkt og trangt. Twotter innser at dette må være feil sted. Musklene er for såre til å holde igjen døren, og med et metallisk smell befinner han seg brått innelåst. Omsider venner øynene seg til mørket, og han kan skimte en gjeng livløse skjeletter ligge henslengt på en rad benker opp mot veggene. Nei, de rører seg jo. Det er jo ikke skjeletter. Det er en ansamling med tidligere verifiserte fra sosiale medier. Journalister, politikere og kjendiser. Etterlevninger fra den gamle garden. Mangelen på muskler og blodårer skinner ut fra de bleke skrottene. Et mikrognist av testosteron fra treningen slår inn i Twotter som et lyn. "Ut! Aldri tilbake til det her" tenker han. Han gjør seg klar til dagens tyngste løft og snur seg mot dørhåndtaket. Akkurat i det han skal til å makse hører han en kakofoni av hule kvekk.
Twotter snur seg ikke, avskriver lyden som passiv-aggressiv mumling fra benkene. Men vent! Den vage lukten av surnet syntetisk vanilje. Kvekkingen øker i intensitet. "f**n! Dem promper soya!" utbryter Twotter i det han innser at han har forseglet seg selv i sin nære fortids sarkofag. Skyer av østrogen omringer Twotter med klamme kjærtegn. Han faller ned på kne i gasskammeret. Lyden øker i intensitet i det fjertene slår mot de stålkledde veggene. Stanken går fra å være spøkelsesaktig og øker til en uttalt og overdøvende "mild". "Nei.. Nei! Alle gainsa! V.. veien til stanga.." Flatulensens ekko begynner å ta form som fulle setninger på 140 tegn. Hotte takes siver inn i nese og ører. "M.. men.." Twotter får ufrivillige visjoner i hodet av dyr som avles til føde og biler som kjører på diesel.
Panisk kaster han seg inn i midten av rommet. "Ja! Mere soya! Fjert den propagandaen rett i trynet mitt for f**n!" Brrr-brrr-kvokk-prrp-prr-prr dundrer det fra alle kanter. De parodiske skikkelsene har rukket å stable seg på offensiven og har rettet de avmagrede skinkene mot Twotter. Dråper av resirkulert soyamelk spruter mot ansiktet. "B.. bukkake.. Å ja.. Alt kommer tilbake til meg! Muskler og visdom kan dra til h*****e! Jeg nekter å leve i en verden uten fordervende p***o.. Jeg vil ydmykes! Jaa..! Aah..!" Den slimbesmurte fanfaren skifter gir og Twotter innhylles i en sykelig røyk med en vag melkerosa valør.
Brått slås døren opp - "Jeg syns jeg ser damp sive ut herfra! Er det steampunkconvention uten at jeg er blitt informert?" det optimistiske smilet til AI synker til bunns og erstattes av en forskrekket og vemmet mine. Baggen til JB.. "Eivind? Er det deg inni tåka! Hva f**n gjør du i hanreikammeret! I h*****e..!" AI skynder seg å kaste inn en testosterongranat og slår igjen døren til kammeret. "BZZZT" Når han hører at detonasjonen var vellykket åpner han igjen døra. "Eivind, det er er for de som ikke kan rehabiliteres. Her må du aldri igjen tenke på å... Eivind..?" Stillheten fra rommet vekker AIs usikkerhet. I det dampen fra soyagassen avtar bekreftes de verste bekymringer. Betaene har blitt likvidert av testosterongranatens energibølge. Kun hvitt pulver bestrør benkene. I midten av rommet ligger en nær komatøs Twotter med alle gainsene utradert.
"Eivind. Er du fremdeles med i gamet?" Twotter kvikner sakte til. "Så lenge det ikke er misogyne tendenser! Bing! Bing! Wahoo!" Twotter tar til med å bable usammenhengende om strukturelle utfordringer. AI lukker døra. "Fordømt. Han som var så nære stanga, og.."
"Aah. Bra spirit på deads'a i dag, gutta!" Bija tørker svetten av de svulmende underarmene og kaster håndkledet over skulderen. "Ifølge mine beregninger løftet vi sammenlagt søtten komma førtitre prosent mer enn på onsdag." BlueGr0t unner seg en nøye komponert treningsdrikk sammensatt av elektrolytter, vitaminer og protein høstet fra resirkulerte globalister. AI kommer tilbake til gruppen etter å ha ryddet på plass vektskivene. "Herlig seanse. Til og med du gjorde fremskritt i dag, Eivind!" Gruppens pålagte betaelev Eivind Twotter stirrer passivt ned i gulvet og forsøker å holde smerten i sjakk. Bija kimer inn. "Fem ganger tre med bassengnuddelen. Den svarte bassengnuddelen, sågar. Om ikke lenge tar du stanga, og da blir veien til lyset brått mer medgjørlig." "T-t..takk.." klynker Twotter frem. "Hei, AI, hvor ble det av VonMünchausen? Han ble jo med deg" lyder det fra JB, som føyer seg inn i samtalen uten å ta fokus vekk fra fleksingen foran helfigursspeilet. "Han protesterte da jeg skulle til å sette skivene tilbake på stativet. Mente det var overkill og kom til å drepe gainsene, så jeg ble nødt til å blåse en dose ricinpulver på ham." "Klart. Selvforsvar er jo en av selvpleiens viktigste pillarer" kommenterer BlueGr0t. Gutta og medhenget begynner å vandre mot garderoben.
"Nei, du Eivind. Du skal se at selv om det er andre boller nå om dagen, så finnes det fremdeles håp. Selv for sånne som deg." Bija klapper neven oppmuntrende men disiplinerende mot ryggen til Twotter. "Og du kan jo være glad for at bolingsdirektoratet valgte å plassere deg sammen med intelligentsiaen, og ikke med de mest hardbarka fighterne. Det hadde nok blitt langt mer spartansk om du hadde endt opp hos noen av de gamle bodybuilderberserkerne fra Instagram" legger BlueGr0t til, alltid villig til å bidra med historiske koblinger. Før Twotter rekker å svare fyker en treningsbag inn i armene hans. "Hei, Eivind! Gidd å bær baggen inn i garderoben, a. Jeg skal ha meg en drekkshake fra automaten borti der." Eventuelle protester om baggens pondus faller på døve ører ettersom JB allerede har satt fart mot spritautomaten.
Twotter forsøker å holde tritt med de andre, men tyngden fra treningsbaggen sakker ham ned. Den må veie nær tre kilo. Minst! For andpusten til å be de andre sakke ned står Twotter ganske snart forlatt i den enorme machodromen. Han forsøker å navigere seg etter lyden av high-fives og feiring, men ekkoene stilner kvikt i gangene. Om bare ikke nå alle dørene var skiltet med futurolatinsk tekst.. Etter noen minutters leten stanser han foran en dør av stål. Det kommer sannelig lyder innefra? Nervøst åpner han døren og smutter inn.
Rommet er mørkt og trangt. Twotter innser at dette må være feil sted. Musklene er for såre til å holde igjen døren, og med et metallisk smell befinner han seg brått innelåst. Omsider venner øynene seg til mørket, og han kan skimte en gjeng livløse skjeletter ligge henslengt på en rad benker opp mot veggene. Nei, de rører seg jo. Det er jo ikke skjeletter. Det er en ansamling med tidligere verifiserte fra sosiale medier. Journalister, politikere og kjendiser. Etterlevninger fra den gamle garden. Mangelen på muskler og blodårer skinner ut fra de bleke skrottene. Et mikrognist av testosteron fra treningen slår inn i Twotter som et lyn. "Ut! Aldri tilbake til det her" tenker han. Han gjør seg klar til dagens tyngste løft og snur seg mot dørhåndtaket. Akkurat i det han skal til å makse hører han en kakofoni av hule kvekk.
Twotter snur seg ikke, avskriver lyden som passiv-aggressiv mumling fra benkene. Men vent! Den vage lukten av surnet syntetisk vanilje. Kvekkingen øker i intensitet. "f**n! Dem promper soya!" utbryter Twotter i det han innser at han har forseglet seg selv i sin nære fortids sarkofag. Skyer av østrogen omringer Twotter med klamme kjærtegn. Han faller ned på kne i gasskammeret. Lyden øker i intensitet i det fjertene slår mot de stålkledde veggene. Stanken går fra å være spøkelsesaktig og øker til en uttalt og overdøvende "mild". "Nei.. Nei! Alle gainsa! V.. veien til stanga.." Flatulensens ekko begynner å ta form som fulle setninger på 140 tegn. Hotte takes siver inn i nese og ører. "M.. men.." Twotter får ufrivillige visjoner i hodet av dyr som avles til føde og biler som kjører på diesel.
Panisk kaster han seg inn i midten av rommet. "Ja! Mere soya! Fjert den propagandaen rett i trynet mitt for f**n!" Brrr-brrr-kvokk-prrp-prr-prr dundrer det fra alle kanter. De parodiske skikkelsene har rukket å stable seg på offensiven og har rettet de avmagrede skinkene mot Twotter. Dråper av resirkulert soyamelk spruter mot ansiktet. "B.. bukkake.. Å ja.. Alt kommer tilbake til meg! Muskler og visdom kan dra til h*****e! Jeg nekter å leve i en verden uten fordervende p***o.. Jeg vil ydmykes! Jaa..! Aah..!" Den slimbesmurte fanfaren skifter gir og Twotter innhylles i en sykelig røyk med en vag melkerosa valør.
Brått slås døren opp - "Jeg syns jeg ser damp sive ut herfra! Er det steampunkconvention uten at jeg er blitt informert?" det optimistiske smilet til AI synker til bunns og erstattes av en forskrekket og vemmet mine. Baggen til JB.. "Eivind? Er det deg inni tåka! Hva f**n gjør du i hanreikammeret! I h*****e..!" AI skynder seg å kaste inn en testosterongranat og slår igjen døren til kammeret. "BZZZT" Når han hører at detonasjonen var vellykket åpner han igjen døra. "Eivind, det er er for de som ikke kan rehabiliteres. Her må du aldri igjen tenke på å... Eivind..?" Stillheten fra rommet vekker AIs usikkerhet. I det dampen fra soyagassen avtar bekreftes de verste bekymringer. Betaene har blitt likvidert av testosterongranatens energibølge. Kun hvitt pulver bestrør benkene. I midten av rommet ligger en nær komatøs Twotter med alle gainsene utradert.
"Eivind. Er du fremdeles med i gamet?" Twotter kvikner sakte til. "Så lenge det ikke er misogyne tendenser! Bing! Bing! Wahoo!" Twotter tar til med å bable usammenhengende om strukturelle utfordringer. AI lukker døra. "Fordømt. Han som var så nære stanga, og.."
