Rock Forums

Anyone? Har ikke sett denne karen nevnt så mye her på forumet, og synes det var smått på tide at han ble diskutert. Er selv veldig svak for de tre første skivene hans(Ommadawn er favoritten), finner dem veldig behagelige og interresante, mens det han gjorde senere i karrieren ikke akkurat er så stas(med unntak av Amarok).

I pollen har jeg tatt med de viktigste skivene(instrumentalene), om det er noe som mangler får dere heller kjefte i vei...

Har bare hørt Tubular Bells, så jeg er vel ikke helt kvalifisert til å stemme..

Coffincrawler wrote:Anyone? Har ikke sett denne karen nevnt så mye her på forumet, og synes det var smått på tide at han ble diskutert. Er selv veldig svak for de tre første skivene hans(Ommadawn er favoritten)

Oldfield er eit musikalsk geni, ingen tvil om det. Har ikkje høyrt like mykje på alle platene i pollen, men dei tre første er iallefall veldig bra. Heilt enig med deg i at Ommadawn er best. Ommadawn part 1 er ein av mine favoritt progsangar. Den har eit par parti som er heilt fantastiske.
Veldig koselig slutt på plata og:

"Hey and away we go
Through the grass, across the snow
Big brown beastie, big brown face
I'd rather be with you than flying through space"

PsychoDad wrote:

Coffincrawler wrote:Anyone? Har ikke sett denne karen nevnt så mye her på forumet, og synes det var smått på tide at han ble diskutert. Er selv veldig svak for de tre første skivene hans(Ommadawn er favoritten)

Oldfield er eit musikalsk geni, ingen tvil om det. Har ikkje høyrt like mykje på alle platene i pollen, men dei tre første er iallefall veldig bra. Heilt enig med deg i at Ommadawn er best. Ommadawn part 1 er ein av mine favoritt progsangar. Den har eit par parti som er heilt fantastiske.
Veldig koselig slutt på plata og:

"Hey and away we go
Through the grass, across the snow
Big brown beastie, big brown face
I'd rather be with you than flying through space"

Sant nok, men pop-skivene hans tærer litt på genistatusen. Synd at han har endt opp som narkoslave på Ibiza(etter hva jeg har hørt iallefall)...

Introduksjons temaet på Ommadawn del1 er fantastisk.

Coffincrawler wrote:

PsychoDad wrote:

Coffincrawler wrote:Anyone? Har ikke sett denne karen nevnt så mye her på forumet, og synes det var smått på tide at han ble diskutert. Er selv veldig svak for de tre første skivene hans(Ommadawn er favoritten)

Oldfield er eit musikalsk geni, ingen tvil om det. Har ikkje høyrt like mykje på alle platene i pollen, men dei tre første er iallefall veldig bra. Heilt enig med deg i at Ommadawn er best. Ommadawn part 1 er ein av mine favoritt progsangar. Den har eit par parti som er heilt fantastiske.
Veldig koselig slutt på plata og:

"Hey and away we go
Through the grass, across the snow
Big brown beastie, big brown face
I'd rather be with you than flying through space"

Sant nok, men pop-skivene hans tærer litt på genistatusen. Synd at han har endt opp som narkoslave på Ibiza(etter hva jeg har hørt iallefall)...

Introduksjons temaet på Ommadawn del1 er fantastisk.

For ikkje å snakke om el-gitar partiet som kjem rundt 10-11 min ut i sangen (om ikkje eg tek heilt feil).
Min kjenskap til Oldfields popbragder begrensar seg til Moonlight Shadow, og den er fin. Spesielt soloen.

PsychoDad wrote:

Coffincrawler wrote:

PsychoDad wrote:

Coffincrawler wrote:Anyone? Har ikke sett denne karen nevnt så mye her på forumet, og synes det var smått på tide at han ble diskutert. Er selv veldig svak for de tre første skivene hans(Ommadawn er favoritten)

Oldfield er eit musikalsk geni, ingen tvil om det. Har ikkje høyrt like mykje på alle platene i pollen, men dei tre første er iallefall veldig bra. Heilt enig med deg i at Ommadawn er best. Ommadawn part 1 er ein av mine favoritt progsangar. Den har eit par parti som er heilt fantastiske.
Veldig koselig slutt på plata og:

"Hey and away we go
Through the grass, across the snow
Big brown beastie, big brown face
I'd rather be with you than flying through space"

Sant nok, men pop-skivene hans tærer litt på genistatusen. Synd at han har endt opp som narkoslave på Ibiza(etter hva jeg har hørt iallefall)...

Introduksjons temaet på Ommadawn del1 er fantastisk.

For ikkje å snakke om el-gitar partiet som kjem rundt 10-11 min ut i sangen (om ikkje eg tek heilt feil).
Min kjenskap til Oldfields popbragder begrensar seg til Moonlight Shadow, og den er fin. Spesielt soloen.

Det er sant, han har noe bra på den fronten og, men det er uansett en nedtur fra de store instrumentalene...

Jeg har faktisk ikke hørt alternativene i pollen, og det vet jeg er en synd ut fra et prog-standpunkt.
Mitt kjennskap til mannen er gjennom albumene "Five Miles Out" (1982), "Crises" (1983) og "Islands" (1987). Mer pop-orienterte plater.

har ikke hørt alle, men av de jeg har hørt er Hergest Ridge en favoritt.

Klart beste skiva til Oldfield i mine ører, er livealbumet "Exposed" fra 1979. Her presenteres "Incantations" og "Tubular Bells" spredd over fire platesider. Bandet består av over tretti musikere, men særlig bassist Pekka Pohjola og trommis Pierre Moerlen (fra Gong) gjør en kjempejobb. Særlig "Tubular Bells" fremstår som et sant progmesterverk mens "Incantations" spilles som et John Adams stykke. Veldig tøff skive som er VEEELDIG anbefalt!

Ommadawn er min favoritt.

Tror for øvrig dette er verdens første og eneste poll med beste MO album, der "Tubular Bells" ikke har fått en eneste stemme...

panzermann wrote:Klart beste skiva til Oldfield i mine ører, er livealbumet "Exposed" fra 1979. Her presenteres "Incantations" og "Tubular Bells" spredd over fire platesider. Bandet består av over tretti musikere, men særlig bassist Pekka Pohjola og trommis Pierre Moerlen (fra Gong) gjør en kjempejobb. Særlig "Tubular Bells" fremstår som et sant progmesterverk mens "Incantations" spilles som et John Adams stykke. Veldig tøff skive som er VEEELDIG anbefalt!

Skal sjekkes ut! Takker for tipset...

DummeBirger wrote:Tror for øvrig dette er verdens første og eneste poll med beste MO album, der "Tubular Bells" ikke har fått en eneste stemme...

Høyst uvanlig at Tubular Bells ikke ryker til topps ja, og at Amarok, som mange svorne Oldfield fans forguder, er foruten stemmer. Men stor stas å se at så mange liker Ommadawn...

Av de jeg har hørt et Ommadawn favoritten.

Har en fet vinylbox med mange av utgivelsene, den er min favoritt

Stemte Incantations, det doble albumet der gir meg frysninger av glede hver gang jeg hører det. Ellers så er Tubular Bells 1-2-3-4 osv stort. Men originalen er best.

Aldri hørt. Noen som har anbefalinger?

Carcharot wrote:Aldri hørt. Noen som har anbefalinger?

Ommadawn må vel det bli. Startet selv med Tubular Bells, er vel egentlig det som er vanlig ettersom den er mest kjent...

Har hoert altfor lite av Oldfield til aa ta del i pollen, men burde kanskje sjekke det ut siden saa mange godfolk (les: progforum-folk) synes han er en ordentlig gromgutt..

Enda en tråd jeg har oversett, men pollen så litt skrall ut. Faktisk han jeg hører mest på for tida.
Popskivene på 80-tallet er bra de, men det er ikke det beste han har produsert. Favorittene mine er Voyager og Tubular Bells 2. DVD'en med Tubular Bells 2 & 3 live er veldig anbefalt, iallefall for de som ikke liker TB3 på plate. Artig å få med måten han trakterer instrumenter på også da.
Ibiza? Hvor? Når?

Tigeren wrote:Har bare hørt Tubular Bells, så jeg er vel ikke helt kvalifisert til å stemme..

Ditto, bra skive, men synd at trommisen satt på do med diarè under hele innspilllingen.

Oldfield er vekket til live igjen? Bra!

Jeg stusser på at "Five Miles Out" ikke er inkludert i pollen, ettersom dette albumet blant mange blir regnet som hans aller sterkeste.
QE2 er også ei bra skive som ikke er nevnt.

Av poll-alternativene, vil jeg si at jeg kjøpte "The Songs of Distant Earth" (på posten av alle steder. Kr. 59,90) her om dagen, og at jeg ble mektig skuffet.

Skikkelig artsy farsy, new age lignede saker ala Yanni (heter han ikke det?), og forferdelig intetsigende musikk.

Innimellom spiller Oldfield (som alltid) glitrende og særegent på gitaren, men jeg klarer ikke å si annet enn at denne plata er skrekkelig dårlig.

Ellers lagde han jo noen album på 80-tallet som var lettere tilgjengelige enn 70-talls produksjonen. Like fullt er også musikken på disse (Crises, Discovery og Islands) av meget høy kvalitet, om enn langt mer kommersielt.

På 90-tallet ble han igjen mer innadvent i sin musikk, men en og annen bra plate kom det da, likevel. F.eks. "Heaven's open" fra 1991 og selvsagt Amarok (1990).

Jeg har hørt relativt mye på Mike Oldfield, og vil nok gi mine anbefalinger i denne rekkefølgen:

1. Ommadawn
2. Tubular Bells
3. Five Miles Out
4. Amarok
5. Hergest Ridge
6. Discovery
7. Incantations
8. QE2
9. Crises
10. Heaven's Open vs Islands. (Har du kjøpt de 9 jeg har nevnt så langt, kan du kjøpe begge to! )