à ret er 1972, og Wicked Lester synger pÄ siste verset. Gene Simmons og Paul Stanley Þnsker derimot Ä gÄ videre, og etter diverse auditions er Peter Criss og Ace Frehley pÄ plass. Dermed er Kiss en realitet, og 30. januar 1973 debuterer bandet pÄ The Coventry i hjembyen New York City. Resten av Äret bestÄr av konserter, inngÄelse av kontrakter, og plate innspilling.
"Kiss" 6/6
I februar 1974 platedebuterer Kiss, og med det leverer bandet ogsÄ sitt sterkeste studioalbum pÄ syttitallet. Mye godt skal fÞlge, men debuten skal det ta noen Är fÞr bandet matcher. Med lÄter som "Strutter", "Let Me Know", "Deuce", "Firehouse", "Cold Gin", "100.000 Years" og "Black Diamond" er plata full av klassikere, og rock'n roll blir knapt nok bedre enn pÄ "Kiss". Noen av oss setter til og med stor pris pÄ "Kissin' Time".
"Hotter Than Hell" 3/6
PÄ hÞsten samme Är kommer "Hotter Than Hell" pÄ markedet, men plata er ikke i nÊrheten av Ä vÊre like sterk som debuten. Dette mye takket vÊre en for svak produksjon, men stoff som "Watchin' You" og "Let Me Go, Rock'n Roll" har vist seg som solide livelÄter i ettertid. OgsÄ "Comin' Home" og "Parasite" har vist seg som sterkere ved senere anledninger enn hva de fremstÄr som her, mens "Goin' Blind" og "Mainline" alltid har vÊrt blant undertegnedes litt annerledesfavoritter med bandet. Tittelkuttet er ogsÄ godt, sÄ "Hotter Than Hell" er ingen direkte katastrofe, men alt i alt burde den vÊrt bedre.
"Dressed To Kill" 5/6
Alt rettes opp med "Dressed To Kill", som er helhetlig klart sterkere enn forgjengeren bÄde hva lÄter og produksjon angÄr. Herlige "Room Service" og "Two Timer" Äpner ballet, og senere kommer snacks av typen "Rock Bottom", "Anything For My Baby", "Rock And Roll All Nite", og ikke minst fantastiske "C'Mon And Love Me". "Dressed To Kill" er med dette kun et lite hestehode bak debuten, og dermed er Kiss pÄ rett spor igjen.
"Destroyer" 5/6
Med Bob Ezrin pĂ„ laget gĂ„r Kiss i en mer velprodusert og mer arrangert musikalsk retning, og resultatet er den ypperlige "Destroyer". Klassikerfaktoren er her pĂ„ hĂžyde med debuten, og det er selvfĂžlgelig umulig Ă„ feile med "Detroit Rock City", "King Of The Night Time World", "God Of Thunder", "Shout It Out Loud", "Beth" og "Do You Love Me", som alle er gedigne liveklassikere. Minst like bra er "Great Expectations" â der Gene fremviser en hel annen og mer fĂžlsom musikalsk side enn vi er vant til â og "Flaming Youth" og "Sweet Pain". Dermed er "Destroyer" utrolig sterk, men plata lider noe av at lĂ„tene i dag er litt spilt i hjel.
"Rock And Roll Over" 4/6
"Rock And Roll Over" drar Kiss tilbake til det litt rÄere rock'n roll-soundet, og selv om plata er bra er det et stykke igjen for Ä matche forgjengeren. "I Want You", "Calling Dr. Love", "Makin' Love" og delvis "Take Me" er blitt liveklassikerne fra plata, men uten at dette egentlig kan sees pÄ som kremen av Kiss-lÄter. I tillegg inneholder skiva en kalkun som "Baby Driver", men hyggelig materiale som "Mr. Speed", "Ladies Room" og ikke minst "Hard Luck Woman" er med pÄ Ä gjÞre "Rock And Roll Over" til ei passe god plate.
"Love Gun" 4/6
Med "Love Gun" avslutter denne perioden, og bandet fortsetter her pÄ mange mÄter der "Rock And Roll Over" slutter. LÄtmessig finner vi gromstoff som tittelkuttet, "I Stole Your Love", "Shock Me", "Christine Sixteen" og "Tomorrow And Tonight" her, men igjen er det kalkuntid nÄr "Hooligan" dukker opp. Coveren av "Then She Kissed Me" er enten et hat- eller et elsktilfelle, og personlig har jeg alltid vÊrt litt svak for den.
