Rush - 70-tallets beste plate

[torjo]

Siden jeg er inne i et Rush-kick om dagen, pluss at den gamle pollen er borte, spør jeg folket:

Hvilket Rush-album (av studioplatene) fra 70-tallet synes dere best om?

Den rå og sjarmerende, Led Zeppelin-inspirerte debuten?

"Fly By Night", der Neil Peart har kommet inn i bildet, der man første gang kan snakke om en egen identitet (dog ikke fullt utviklet), og der man har det første forsøk på en episk komposisjon ("By-Tor And The Snow Dog")?

"Caress Of Steel", der de drar det episke enda lengre, bl.a. ved den sidelange komposisjonen "The Fountain Of Lamneth"?

"2112", som har det sidelange tittelsporet, inspirert av den omstridte forfatterinnen/filosofen Ayn Rand?

"A Farewell To Kings", der keyboards for første gang blir en integrert del av lydbildet, og hvor første del av historien om "Cygnus X-1" blir presentert?

Eller kanskje "Hemispheres", med andre del av "Cygnus X-1", basert på boka "Powers Of The Mind" av Adam Smith? Og hvor et av Alex Lifesons mareritt er inspirasjon til "La Villa Strangiato".

Selv legger jeg til side aversjoner mot "objektivisme" (Rands filosofi), overdreven individualisme og rasjonell egoisme, og stemmer "2112". Med "A Farewell To Kings" som hardeste konkurrent.

[Freeze]

Stemte "A Farewell To Kings". Var etter å ha hørt den skiva rundt 1990 jeg begynte å bli Rush fan for alvor. Låter som "Xanadu" og "Cygnus X-1" tok nesten pusten fra meg etter første gjennomhøring, og fortsetter å gjøre det den dag i dag.

[Stian]

Jeg mener tråder om Rush hører hjemme under prog.

[torjo]

Jeg mener tråder om Rush hører hjemme under prog.

Rush-tråder passer inn både under prog og hardrock.

[Stian]

Hva er vitsen med extreme metal-forumet da, ettersom sekkebegrepet ditt sender alle banda der inn under hard rock?

[torjo]

Hva er vitsen med extreme metal-forumet da, ettersom sekkebegrepet ditt sender alle banda der inn under hard rock?

Haha! Det må jeg ta opp med Runar!

Jeg vil påstå at Rush er mer i hardrock-land enn i progrock-land uansett, men jeg blir ikke akkurat over meg av oppgitthet om folk mener annerledes.

Bandet selv har (visstnok) uttalt at de ser på seg selv mer som et hardrock- enn et progrock-band (her kan kanskje Freeze skyte inn noen ord?). De har også t.o.m. blitt omtalt som "heavy metal" i litteraturen, selv om det kanskje er å strekke begrepet litt langt.

Det korrekte er nok å kalle dem progressiv hardrock, så dermed passer de fint også i hardrock-forumet.

[thorel]

Har bare hørt "A Farewell To Kings" og "2112", men førstnevnte er rett og slett herlig! "2112" sitter ikke skikkelig enda, men det kommer vel...

[Gullstrupen]

Vanskelig!

A Farewell To Kings har en spesiell plass her i gården siden det var inngangsporten til Rush, men sett bort ifra det er nok 2112 hakket vassere. Hemispheres er også en knallgod utfordrer, så å skille disse tre tierskivene fra hverandre er vanskelig! Men må man så må man, og 2112 kommer først, mye pga. tittelsporet og den fantastiske Passage To Bangkok. Deretter AFTK, etterfulgt av Hemispheres.

Fly By Night er også en knakende god skive, ville kommet på en god fjerdeplass etter de jeg nevnte over. Caress Of Steel har absolutt sine høydepunkter den og (Bastille Day og Lakeside Park er favorittene på den skiva), men jeg synes de litt mislykka episke sporene trekker ned helhetsintrykket. Spesielt The Necromancer er lite å skrive hjem te hu mor om.

Debutskiva har jeg rett og slett aldri hatt sansen for. Working Man er vel den beste låta, og resten av skiva er absolutt ikke dårlig, men sammenlignet med resten av katalogen til Rush er denne rett og slett for anonym og mangler noe av den identiteten som finnes på de andre skivene med bandet.

[Melodia]

2112!

[DOH]

Hemispheres. Supersterkt album uten en eneste svak låt. Tittelsporet er fantastisk. Den beste skiva uansett årtiende.

Ang progforum/hardrockforum, så har Rush gitt ut mange flere "streite" rock-skiver enn prog-skiver.

[DummeBirger]

Går faktisk for "A farewell to Kings" som etter min mening er et mye mer helstøpt ALBUM enn det 2112 er.

Hvis en kunne ha stemt, basert på bare side 1, hadde 2112 vunnet by far, men jeg synes side to på 2112 trekker såpass ned at den ikke er noen verdig vinner som beste album.

(Det er m.a.o. ikke den kvalmende hyllesten til Ayn Rand som gjør utslaget, men at side to er ujevn, og til dels dårlig, etter min mening)

[DummeBirger]

Jeg mener tråder om Rush hører hjemme under prog.

Rush-tråder passer inn både under prog og hardrock.

Here we go again...;

Pass!

[UndeadFlowerKing]

Av disse liker jeg Hemispheres best, men har ikke hørt de 3 første i sin helhet. Men jeg tviler på om de kan matche de 3 klassikerne, 2112, Farewell og Hemispheres.

[Espen]

Holdt Rush på på 70-tallet? Jeg trodde de debuterte med Moving Pictures.

[UndeadFlowerKing]

Holdt Rush på på 70-tallet? Jeg trodde de debuterte med Moving Pictures.

Jeg håper du spøker, Rush gav ut 4 mesterverk før Moving Pictures.

[Patto]

Må vel si "2112" her. Eneste skiva jeg har av Rush. Ikke at jeg liker den så godt ennå. Mulig den "vokser" etter hvert...?

[UndeadFlowerKing]

Må vel si "2112" her. Eneste skiva jeg har av Rush. Ikke at jeg liker den så godt ennå. Mulig den "vokser" etter hvert...?

Etter at jeg kjøpte liveskiva Exit Stage Left så kjøpte jeg inn all Rush fra 2112 til Signals. 2112 er den skiva som satt lengst inne, syntes i begynnelsen at den var litt kjedelig. Nå syns jeg den er et f******a mesterverk, spesielt det 20 minutter lange tittelsporet.

[DOH]

Holdt Rush på på 70-tallet? Jeg trodde de debuterte med Moving Pictures.

Du kødder nå? Deres beste materiale kom jo før Moving Pictures.

[torjo]

Caress Of Steel har absolutt sine høydepunkter den og (Bastille Day og Lakeside Park er favorittene på den skiva), men jeg synes de litt mislykka episke sporene trekker ned helhetsintrykket. Spesielt The Necromancer er lite å skrive hjem te hu mor om.

Enig med deg! Spesielt "Necromancer" trekker ned, men også "The Fountain Of Lamneth" er noe langdryg. Sistnevnte har dog noen vakre passasjer, ikke minst "Panacea". Alt i alt er nok "Caress Of Steel" det svakeste albumet til Rush. 6/10.

Debutskiva har jeg rett og slett aldri hatt sansen for. Working Man er vel den beste låta, og resten av skiva er absolutt ikke dårlig, men sammenlignet med resten av katalogen til Rush er denne rett og slett for anonym og mangler noe av den identiteten som finnes på de andre skivene med bandet.

Det er sant at den mangler mye identitet. Det er jo Zeppelin junior som spiller her. Det eneste karakteristiske er Geddy Lees falsett som får Robert Plant til å fremstå som Åse Kleveland.
Mine favorittspor på plata er "Here Again" (spesielt denne!), "Working Man" og "In The Mood".

[Gullstrupen]

Caress Of Steel har absolutt sine høydepunkter den og (Bastille Day og Lakeside Park er favorittene på den skiva), men jeg synes de litt mislykka episke sporene trekker ned helhetsintrykket. Spesielt The Necromancer er lite å skrive hjem te hu mor om.

Enig med deg! Spesielt "Necromancer" trekker ned, men også "The Fountain Of Lamneth" er noe langdryg. Sistnevnte har dog noen vakre passasjer, ikke minst "Panacea". Alt i alt er nok "Caress Of Steel" det svakeste albumet til Rush. 6/10.

Enig i det du sier om Fountain of Lamneth, hadde den vært halvparten så lang kunne den vært en skikkelig godbit. Men jeg er ikke sikker på om skiva kvalifiserer til å kalles deres dårligste, synes Rush er hakket svakere.

Debutskiva har jeg rett og slett aldri hatt sansen for. Working Man er vel den beste låta, og resten av skiva er absolutt ikke dårlig, men sammenlignet med resten av katalogen til Rush er denne rett og slett for anonym og mangler noe av den identiteten som finnes på de andre skivene med bandet.

Det er sant at den mangler mye identitet. Det er jo Zeppelin junior som spiller her. Det eneste karakteristiske er Geddy Lees falsett som får Robert Plant til å fremstå som Åse Kleveland.
Mine favorittspor på plata er "Here Again" (spesielt denne!), "Working Man" og "In The Mood".

Gode spor de du nevner. Måtte sette på Here Again for å være sikker på hvilken låt dette var! Noen ufrivillig komiske tekster er det også på denne skiva.

Har forøvrig en bootleg av veldig god kvalitet fra 1974 hvor bandet spiller tre låter som aldri kom med på albumet. Disse heter Fancy Dancer, Bad Boy og Garden Road.

http://69.208.17.121/database/review.ph ... ingID=1518