Rock Forums

Scorpions har holdt det gåen siden 1965 (!!!) og still going strong. Sett bortfra den kjipe 1993-platen og et par småplagsomme hits på '80-tallet, har de egentlig ingen dårlige plater.

Scorpions har vært gjennom flere musikalske perioder. Psy/prog på '70-tallet, tradisjonell hardrock på '80-tallet og eksperimentell rock på '90-tallet.

Jeg stemmer Taken By Force, fordi den er best.

Har mest forhold til Lovedriv-Love at first sting perioden. Må jo selvfølgelig i etterpåklokskapens lys innrømme at dette ikke er rare greiene, men er nostalgisk og stemmer Blackout.

World wide live er fin da.

Fikk Crazy World på kassett som 5-åring, da blir det selvsagt den.

Savage amusement

Jeg liker nok perioden med Lovedrive, Animal Magnetism, Blackout og Love At First Sting best. Sistnevnte er den jevneste skiva. World Wide Live er for øvrig en av tidenes beste liveskiver, uansett artist.

Jeg får stemme på den andre skiva siden ingen andre kommer til å gjøre det. Roth var en glimrende gitarist og Scorpions var best på 70-tallet.

BruunoRamone wrote:World Wide Live er for øvrig en av tidenes beste liveskiver, uansett artist.

Det har du fullstendig rett i! Mesterverk, rett og slett!

Når det gjelder studioskivene, er alle mellom Fly to the Rainbow og Savage Amusement gull, men min stemme går til Savage Amusement, som er ei av de beste og mest gjennomførte hardrockskivene i historia

"Lovedrive".

Savage Amusement

Animal Magnetism eller Blackout. En av de.

Blackout.

Et band som nok hadde vært mye bedre hadde det ikke vært for den nasale kråka av en vokalist.

Beste plate av dem jeg har er vel Lovedrive.

Har bare Savage Amusement og den er brukbar, men litt for polert. Tipper kansje at gammel Scorpions er bedre for meg.

Er nesten tilbøyelig til å etterape en innringer i et radioprogram som etter å ha fått 3 svaralternativer svarte; "Nei, jeg vet ikke jeg, har du fler alternativer?"

Men denne skulle jeg tro; , er Scorpions beste skive - fordi her synger ikke verdens mest drittale og kjedelige Hardrock-vokalist. Tro meg jeg er dødsens seriøs Må medgi at bandet har endel gode låter frem til ca Savage Amusement i tillegg til et par på den siste studioskiva Unbreakable - men det hjelper meg svært lite så lenge bandet ikke out'er skjæra på vokal! Inntil da gjør jeg som gutta i Jang Tse Lyse - hørespillet på Revolvermagasinet i svorne dager; "...og de boikottet og de boikottet"

De 2 minste av flere onder ellers må være Blackout eller Love At First Sting.

Gladøks wrote:Et band som nok hadde vært mye bedre hadde det ikke vært for den nasale kråka av en vokalist.

Bøyer meg i støvet for den

Lynchomaniac wrote:

Gladøks wrote:Et band som nok hadde vært mye bedre hadde det ikke vært for den nasale kråka av en vokalist.

Bøyer meg i støvet for den

Føy til den bedritne engelskuttalen han til tider har.

"Taken by Force" er i særklasse best...Roth ga dem en ekstra dimensjon da han var med...

torjo wrote:

Lynchomaniac wrote:

Gladøks wrote:Et band som nok hadde vært mye bedre hadde det ikke vært for den nasale kråka av en vokalist.

Bøyer meg i støvet for den

Føy til den bedritne engelskuttalen han til tider har.

Godt å se at vi faktisk kan enes om noe igjen Torjo

Lynchomaniac wrote:Godt å se at vi faktisk kan enes om noe igjen Torjo

Var det ironisk?

Vi kan da enes om mye, men det er mye morsommere å krangle.

Ingen nevner In Trance - som er den beste skiva fra J.U. Roth-perioden. Etter det står det nok mellom Lovedrive og Animal Magnetism. Tyske band har jo generelt tvilsom vokal, og som progfan har jeg måttet tåle Frank Bornemann fra Eloy i alle disse årene - og i forhold til det blir jo Scorpions nærmest en vokal nytelse

Jacob