CAVE CANEM! (Mystisk maskert person herjer norske kirker)
Posted: 20 Aug 2010, 09:58
jeg er fan!
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2966064.ece
Mystisk maskert person herjer norske kirker
En mann (eller kvinne?) kledd i kappe har de siste tre ukene «angrepet» tolv kirker i østlandsområdet.
Han kaller selv de nattlige kirkebesøkene for «angrep», og det han gjør er å henge opp plakater på kirkedørene, ikke ulikt slik Martin Luther opererte for snaut 500 år siden.
her er oppslaget:
Våre såkalte veiledere river menneskerasen fra hverandre!
Djevelen og en venn går nedover gaten, da de fremfor seg ser en mann bøye seg ned for å plukke opp noe fra bakken, ser på den, og putter den vekk i lommen. Vennen spør djevelen, ”Hva var det han plukket opp?” Djevelen svarer, ”Han plukket opp en del av sannheten.” ”Det er en svært dårlig affære for deg da,” sier vennen. ”Å, ikke i det hele tatt”, svarer djevelen, ”Jeg skal hjelpe ham med å organisere det.”
Sannhet er et land uten stier, og man kan ikke nærme seg den ved bruk av noen sti – overhodet, ved bruk av noen religion, eller en sekt. Sannhet, som er grenseløs, betingelsesløs, utilnærmelig av enhver sti, kan ikke organiseres; organisasjoner skal heller ikke bli dannet for å lede eller tvinge mennesker langs en bestemt bane.
Det er veldig lett for hvilken som helst religion å spille på vår usikkerhet for å forsikre oss om at alt er vel, at alt kommer til å bli tatt hånd om – vi legger opp til det selv. Det er vår egen usikkerhet som har tillatt religion å blomstre, og har latt så mange frihetsberøvende tankesystemer å blomstre opp gjennom historien.
Ideologier som splitter menneskeheten, slik som religioner, må bli reflektert over med tanke på verdier, mål og sosial relevans. Forhåpentligvis kommer religionene til å miste sin basis i overtro, og vil i fremtiden bevege seg i retningen mot filosofiens område.
Religionenes evne til trøst innebærer ikke at den er sann. Man kan også finne trøst i å oppdage en ny måte å betrakte situasjonen på. En filosof har påpekt at det ikke er noe spesielt ved dødsøyeblikket til et gammelt menneske. Barnet som man engang var, døde for mange år siden, ikke fordi det sluttet å leve, men fordi det vokste opp. Fra denne synsvinkelen er ikke øyeblikket der man utånder noe annerledes enn de langsomme dødene man opplever gjennom livet.
forøvrigt en ræva skrevet artikkel
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2966064.ece
Mystisk maskert person herjer norske kirker
En mann (eller kvinne?) kledd i kappe har de siste tre ukene «angrepet» tolv kirker i østlandsområdet.
Han kaller selv de nattlige kirkebesøkene for «angrep», og det han gjør er å henge opp plakater på kirkedørene, ikke ulikt slik Martin Luther opererte for snaut 500 år siden.
her er oppslaget:
Våre såkalte veiledere river menneskerasen fra hverandre!
Djevelen og en venn går nedover gaten, da de fremfor seg ser en mann bøye seg ned for å plukke opp noe fra bakken, ser på den, og putter den vekk i lommen. Vennen spør djevelen, ”Hva var det han plukket opp?” Djevelen svarer, ”Han plukket opp en del av sannheten.” ”Det er en svært dårlig affære for deg da,” sier vennen. ”Å, ikke i det hele tatt”, svarer djevelen, ”Jeg skal hjelpe ham med å organisere det.”
Sannhet er et land uten stier, og man kan ikke nærme seg den ved bruk av noen sti – overhodet, ved bruk av noen religion, eller en sekt. Sannhet, som er grenseløs, betingelsesløs, utilnærmelig av enhver sti, kan ikke organiseres; organisasjoner skal heller ikke bli dannet for å lede eller tvinge mennesker langs en bestemt bane.
Det er veldig lett for hvilken som helst religion å spille på vår usikkerhet for å forsikre oss om at alt er vel, at alt kommer til å bli tatt hånd om – vi legger opp til det selv. Det er vår egen usikkerhet som har tillatt religion å blomstre, og har latt så mange frihetsberøvende tankesystemer å blomstre opp gjennom historien.
Ideologier som splitter menneskeheten, slik som religioner, må bli reflektert over med tanke på verdier, mål og sosial relevans. Forhåpentligvis kommer religionene til å miste sin basis i overtro, og vil i fremtiden bevege seg i retningen mot filosofiens område.
Religionenes evne til trøst innebærer ikke at den er sann. Man kan også finne trøst i å oppdage en ny måte å betrakte situasjonen på. En filosof har påpekt at det ikke er noe spesielt ved dødsøyeblikket til et gammelt menneske. Barnet som man engang var, døde for mange år siden, ikke fordi det sluttet å leve, men fordi det vokste opp. Fra denne synsvinkelen er ikke øyeblikket der man utånder noe annerledes enn de langsomme dødene man opplever gjennom livet.
forøvrigt en ræva skrevet artikkel
