Rock Forums

Subject says it all. Fantasiløse fadeouts finnes det for mange av til å gidde å nevne dem, og dessuten er de bedre enn å for n-te gang å lure på hva pokker som var feil med tapen eller lydfila på slutten av Princess Of The Dawn, før man kommer på at jo, de gjorde det faktisk sånn.

Så, hva med å kjefte over heltenes litt mindre vellykkede fikse ideer?

Princess of the Dawn er én. Her er en annen:

• Hello? Hello Mr Gein? Mr Gein? Lemme out of here Mr Gein! Mr Gein? I don't wanna play anymore Mr Gein. Mr Gein, it's not any fun anymore

Nei, det kan man skrive under på. Fortsatt bortimot den beste låta deres, men den er bedre som musikk.

: Decade of Aggression-versjonen.

Gjøglejazz-partiet ca 6 minutter ut i Mastodons "Last Baron":

Mesteparten av Gods Of War-skiva til Manowar. Låtene holder mål i massevis (for det meste), men blir ødelagt av ALT for mye vindlyder, orkestersynth og en overmacho fortellerstemme. Nei, de burde klippa vekk alt tullet og gitt den ut som EP

Oh, har snublet over en del slike ting oppigjennom, men den eneste jeg husker akkurat nå er King Crimson - Moonchild. Det pling-plongpartiet midt inni der. Arrrggghhh!

Og forresten; The hare who lost his spectacles, som forstyrrer et ellers gjennomført mesterverk.

Dick Hardy wrote:

Mesteparten av Gods Of War-skiva til Manowar.

Noen som husker da CD-mediet var ungt, og spillerne hadde både knapper for å skippe indeks og for å programmere sporrekkefølge? Enkelte hadde 'velg oddetall' og 'velg partall'. Ideen var at for eksempel operetter og musicals kunne alternere dialog og musikk.

'Grumpy Old' Rick Wakeman gjorde dette med Return to the Centre of the Earth. Siterer fra booklet:

• To hear just the narrative, programme your CD player to play the odd-numbered tracks; for just the songs and featured music, programme the even-numbered ones. To hear the full story, just let it run!

Men altså, er det noen som tror at Joey DeMaio noensinne ville forestille seg at noen ville være så respektløse at de kunne ønske å skippe over pratmakeriet hans?

Rick Wakeman med Ozzy: Buried Alive

Å høre på de to-tre første Mars Volta-skivene var en irriterende opplevelse. De fleste slike "litt musikk i starten, så et laaaangt pling/plong/ambient-parti, før vi avslutter med et tøft parti"-låter.

Har en Bethlehem-skive hvor annenhvert spor er prating på tysk, i tillegg har dette ført til at denne versjonen er på dobbeldisc.

Det der gjelder vel bare Frances the Mute. Både debuten og skive etter FtM er langt mer konsistente i formen.

Bedlam har kortere låter, Amputechture har flere lange verk slik som Wellis beskriver.

Onkel Ond wrote:

Bedlam har kortere låter, Amputechture har flere lange verk slik som Wellis beskriver.

En kompis av meg remikset FtM, kutta bort nesten 25 minutt med plingplong. Den versjonen spredde seg som hakka møkk blant fans:)

Welhaven wrote:

Onkel Ond wrote:

Bedlam har kortere låter, Amputechture har flere lange verk slik som Wellis beskriver.

En kompis av meg remikset FtM, kutta bort nesten 25 minutt med plingplong. Den versjonen spredde seg som hakka møkk blant fans:)

Oooh, gief plis. Har drømt om det samme sjøl.

Helloween- Future World. Det fjasepartiet rett før soloen er sykt irriterende.

Det er jo det kulaste med låta.

VonMünchhausen wrote:

Welhaven wrote:

Onkel Ond wrote:

Bedlam har kortere låter, Amputechture har flere lange verk slik som Wellis beskriver.

En kompis av meg remikset FtM, kutta bort nesten 25 minutt med plingplong. Den versjonen spredde seg som hakka møkk blant fans:)

Oooh, gief plis. Har drømt om det samme sjøl.

Plager meg ikke nevneverdig på skive, men tviler på konsert med dem er noe for meg.

Udunpute wrote:

Helloween- Future World. Det fjasepartiet rett før soloen er sykt irriterende.

Synes det klokkedillet i A Little Time er verre, men begge deler er unødvendig.

Ellers må jeg nok en gang nevne alle introene på The Privilege Of Power, men dette er jo ting som skjer før selve låtene er igang, så da er det ikke så krise.

Gorgar wrote:

Ellers må jeg nok en gang nevne alle introene på The Privilege Of Power, men dette er jo ting som skjer før selve låtene er igang, så da er det ikke så krise.

Enig. Det lot seg tilvenne (med litt tid).

Første som slår meg er piano-dritet på Satyricons "Du som hater Gud".

DOH wrote:

Første som slår meg er piano-dritet på Satyricons "Du som hater Gud".

Ha ha, det er jo ganske så festlig.

Men on-topic. Opeth - Watershed har noen irriterende partier. Synes slutten på Burden er "temmelig" irriterende. Du vet, det lange partiet med klassisk gitar som blir gradvis mer og mer falsk. Ser noen over har mekka en editversjon av en Mars Volta-plate, gjorde det samme selv med Watershed, hvor jeg fada ut denne gitaren, pluss fjerna plystreintroen på The Lotus Eater og sikkert noe annet også, er lenge siden jeg har hørt noen av versjonene nå for såvidt så husker ikke alt, men var noe unødvendig fjas.

Whole Lotta Love.

Mye av Frank Zappa's karriære passer kategorien her, og kan vel best oppsummeres på denne måten; lidelse, bra musikk, mer lidelse, litt god musikk igjen..... osv....

Mike Tramps bitre og ræva forsøk på å få noen til å erstatte Vito Brattas intro på El Salvador. Fy f**n.