Rock Forums

THE MOODY BLUES "Legend Of A Mind" IN SEARC OF THE LOST CHORD (1968)

Da er jeg i gang, og året er 1968. The Moody Blues var et av de tidlige progbanda, og "Legend Of A Mind" var et soleklart høydepunkt på albumet "In Search Of The Lost Chord".

Jeg tar fire til i dag, så vi kommer oss ajour. Angående progmetal, så vil dere ikke få noe slikt av meg, men skjønner hvis andre gjør det. Men ikke noe "prog-related" stoff nei

[BBvideo 425,350][/BBvideo]

Bra valg. Denne plata var den første jeg kjøpte med The Moody Blues, tilbake i 2004. Late-starter med andre ord. Jeg setter vel Days of Future Passed litt høyere, men denne er absolutt trivelig nok. Akter å skaffe alt av dette bandet fra perioden 1967-72. Foreløpig har jeg bare de to nevnte pluss To Our Children's Children's Children.

torjo wrote:

Bra valg. Denne plata var den første jeg kjøpte med The Moody Blues, tilbake i 2004. Late-starter med andre ord. Jeg setter vel Days of Future Passed litt høyere, men denne er absolutt trivelig nok. Akter å skaffe alt av dette bandet fra perioden 1967-72. Foreløpig har jeg bare de to nevnte pluss To Our Children's Children's Children.

Jeg pleier å si det sånn: de sju første er like bra, eller like fantastiske!

Jeg har av en eller annen grunn alltid vært fascinert av Ray Thomas' låter, de inneholder enkle, fengende, men samtidig dype melodier og tekster. Av og til er de nesten som barnesanger, dette forklarte Ray til meg i et intervju (som aldri kom på trykk, han er den eneste jeg har intervjuet) med at han alltid har likt barn og deres syn på verden, derfor de litt enkle "nursery rhyme"-temaene han alltid kom tilbake til.

Har skivene, men jeg får meg ikke helt til å ta av på Moody Blues. Det blir ikke helt riktig for min del. Det er litt for mye typisk 60-tall i vokalmelodiene og kanskje ikke helt nok rock i uttrykket ellers?

BjornNorsterud wrote:

torjo wrote:

Bra valg. Denne plata var den første jeg kjøpte med The Moody Blues, tilbake i 2004. Late-starter med andre ord. Jeg setter vel Days of Future Passed litt høyere, men denne er absolutt trivelig nok. Akter å skaffe alt av dette bandet fra perioden 1967-72. Foreløpig har jeg bare de to nevnte pluss To Our Children's Children's Children.

Jeg pleier å si det sånn: de sju første er like bra, eller like fantastiske!

Debuten fra 1965 kan man vel passere i stillhet, men de sju neste er vel sett på som ganske essensielle hvis man vil ha symfonisk rock med "sannhetssøkende" tekster.

Kan skjønne knuthulhus 60-tallsinnvendinger, men det funker fint for meg det.

knuthulhu wrote:

Har skivene, men jeg får meg ikke helt til å ta av på Moody Blues. Det blir ikke helt riktig for min del. Det er litt for mye typisk 60-tall i vokalmelodiene og kanskje ikke helt nok rock i uttrykket ellers?

Det var vel spesielt John Lodge som var opphengt i 60-tallet på de første skivene, tenker da på for eksempel "Ride My See-Saw" og "Send Me No Wine/To Share Our Love". Resten av bandet synes jeg tok skrittet fra seksti- til syttitall helt suverent.

JETHRO TULL "For A Thousand Mothers" STAND UP (1969)

Da er jeg allerede over på 1969, og som blodfan kommer jeg jo selvsagt ikke utenom Jethro Tull. Mitt første møte var riktignok "Benefit", men "Stand Up" har i ettertid stått frem som en real favoritt. "Bouree" er her, sammen med et drøss av andre klassikere, og fløyta suger tak i deg, sammen med Ian Andersons meget varierte vokalbruk. "For A Thousand Mothers" er et band på høyden. Ikke deres mest kjente låt, men absolutt helt der oppe!

Bourée er ALLTID god å høre

Dette er favorittplata mi med Jethro Tull ved siden av den åpenbare Aqualung. Naturligvis applauderes ditt valg, men min personlige favoritt er nok "Reasons for Waiting".

GUESS WHO "Talisman/No Time" AMERICAN WOMAN (1970)

Da er vi i 1970, og The Guess Who slapp sitt banebrytende album "American Woman". Ja den ble en hit, men hørte egentlig noen på resten av albumet? Som tiåring var jeg stolt av å be brodern om å kjøpe dette albumet, og vi har ikke angret et sekund. Vi spilte det senest for et par uker siden faktisk, på ei hytte i Ringebu. Oh, the memories, the nostalgia!

Nok om det, bortsett fra tittelsporet og tildels "Humpty's Blues", var dette pur prog, noe du hører godt i denne sekvensen, som starter med magiske "Talisman", som senere flyter over i "No Time". Dette var bandets desidert beste album, resten er mer eller mindre blues/køntri/rock, og en smule unna den suverene progen som ble presentert her.

Artig tiltak med progmånedsstafett. Trygge og fine valg så langt, men det er jo fordelen med å være førstemann ut. Kan gå for hva man vil.

TRAFFIC "Rainmaker" THE LOW SPARK OF HIGH HEELED BOYS (1971)

1971 kaller, og personlig ble jeg bergtatt av Traffic og deres "The Low Spark Of High Heeled Boys". Ikke på grunn av tittelen, jeg var ikke transe da heller, men musikken. Tiåringer i 1970 var ikke som tiåringer i dag, hehe. Uansett, dette er et av deres fremste verk, melodien, fløyta, det meste...

P.S. Coveret på dette kuttet er feil, det tilhører "Shoot Out At The Fantasy Factory" av en eller annen mystisk grunn...

Traffic-plata er glimrende, men du kunne like gjerne valgt noe fra John Barleycorn Must Die (1970). Ikke det at jeg klager på 1970-valget ditt. Overhodet ikke.

Tittelsporet på "The Low Spark of High-heeled Boys" er episk, men det er høy kvalitet tvers gjennom, noe "Rainmaker" er et utmerket eksempel på.

Her er det riktige coveret:

torjo wrote:

Her er det riktige coveret:

Nemlig, hadde denne på vinyl, med avkuttede hjørner og det hele

Quella Vecchia Locanda " Verso La Locanda" Quella Vecchia Locanda" (1972)

Vidunderlig band, som jeg (selvsagt) oppdaget i senere år, men låtene, fløyta, fiolinen, vokalen og musikken generelt er intet mindre enn fantastisk.

Her er hva Proggy skrev: Excellent Italian group who released two classic albums of progressive rock. Their first album mixes elements of classic music with some Jethro Tull sounding progressive. VERY good, and with a sound of its own. The sound is strongly dominated by a lot of excellent violin and flute. The songwriting is flawless. From energetic progressive rock like "Prologo", "Un Villaggio, UnIllusione" and "Il Cieco" to beautiful and lyric tracks like "Realtá" and "Verso la Locanda". The groups sound is awesome, and this is with no doubt among the many classic albums from the 70's progressive rock scene of Italy.

Sånn, ajour, kommer en ny en i morra

[/b]

The moody blues - Hørt om, men ikke så mye på. Fin sang som gav meg et godt grunnlag til å sjekke ut mer.
Jethro Tull kjenner jeg selvfølgelig til, men hadde ikke hørt den låten før. Fin låt!
The Guess Who - Aldri hørt om og et trivelig bekjentskap. Den første låten var fin, men litt kjedelig. Likte den andre låten mye bedre. Må sjekkes ut mer.

Gidder du legge ved cover i postane dine Hr. Nørsterud, slik at dei blir lettare å skille frå kommentarane? Sånn ala månedsstafetten i general metal.

PsychoDad wrote:

Gidder du legge ved cover i postane dine Hr. Nørsterud, slik at dei blir lettare å skille frå kommentarane? Sånn ala månedsstafetten i general metal.

Will do, bra du sa fra!

BjornNorsterud wrote:

PsychoDad wrote:

Gidder du legge ved cover i postane dine Hr. Nørsterud, slik at dei blir lettare å skille frå kommentarane? Sånn ala månedsstafetten i general metal.

Will do, bra du sa fra!

Forresten, hvordan legger man til covere ? Ikke bare å lime inn skjønner jeg?