Og andre beslektede sjangre.
Dette forumet trenger en tråd for denne lystige, rase-rene sjangeren!
Jeg begynner med noen godlåter:
[BBvideo 280,170][/BBvideo]
[BBvideo 280,170][/BBvideo]
[BBvideo 280,170][/BBvideo]
[BBvideo 280,170][/BBvideo]
Så, hva er ditt favorittband, favorittskive, hvorfor liker nettopp du neofolk, hvilke band regner du å være for entartet til å kunne betegnes som neofolk? Kjør debatt!
Alt i førsteposten er gull. Beste neofolk albumet for min del er Nature And Organisation – Beauty Reaps The Blood Of Solitude, ikke en eneste svak låt. Ellers står det meste av Death in June og en del av platene til Current 93 høyt oppe på lista selvfølgelig.
Akkurat nå har jeg dilla på In Gowan Ring - The Glinting Spade
[youtube][/youtube]
Har sagt det før og sier det igjen, Fire + Ice er f**n meg et oversett band blandt "klassikerne"
[youtube][/youtube]
[youtube][/youtube]
Eller så syns jeg Kim Larsen gjør finfine ting
[youtube][/youtube]
Forseti gjorde mye bra
[youtube][/youtube]
Men favorittbandet er selvfølgelig Death in June. Men liten vits i poste mer av de her. Utover det har jeg gått ganske lei av sjangeren egentlig. Alt for masse drittband med folk som ikke har en eneste musikalsk celle i kroppen.
EDIT: Haha oops, så ikke spoilergreia trådstarter hadde i åpningsposten. Hva var vitsen?
Dette er en sjanger hvor det er svært ymst på kvalitetsfronten. Vanvittig mye drit, spesielt i den retningen som er mer eller mindre martialorientert. Ellers er man vel stort til gjøk om man ikke liker Death in June, men likevel neofolk mer generelt. Hva gjenstår da? Den andre halvparten av sjangeren som ikke når dem til beltet, og de andre som er mer eller mindre unike.
Hadde en periode hvor jeg nesten bare hørte på Der Blutharsch, og der er det jo vanvittig mye fett om man først har interesse for stilen.
Man skulle selvfølgelig forventet mer enn kun et par band fra Skandinavia innen sjangeren, men pytt, det finnes jo så mye drit fra før. Solblot er fett nok til å representere Sverige egenhendig. Oral Constitution er også et... interessant og ganske tidlig tilskudd på den fronten, forutsatt at man kan akseptere betegnelsen i deres tilfelle. De klassifiserte vel jaffal seg selv som det, og innflytelsen fra Current 93 burde være åpenbar:
[youtube][/youtube]
[youtube][/youtube]
Leper Lord wrote:Akkurat nå har jeg dilla på In Gowan Ring - The Glinting Spade
Synes den skiva her rett og slett var utrolig bra og behagelig.
Skal sjekke ut det andre som har blitt posta her. Har egentlig hørt alt for lite av Fire + Ice, men digger det jeg har hørt.
Som dere andre i tråden nevner - det er enormt mye dårlig neofolk/martial industrial der ute og det kan virke litt som om sjangeren har stagnert ganske kraftig og/eller aldri kommet seg lenger enn den første bølgen. Altså at alle neofolk-prosjekter prøver å høre ut som DiJ, og er fornøyd med det - ikke ulikt ståa i black metal-sjangeren (bytt ut DiJ med DT eller DsO).
Jeg finner sjeldent noe av nyere dato som kan måle seg med DiJ og relaterte band/prosjekter, eller noe som skiller seg positivt ut.
Men av og til kommer man over artister, som for eksempel Rome og Of the Wand and the Moon/Solanaceae og nyere ting som Vàli og Solstorm. Eller band som er litt i grenseland, som Cult of Youth og King Dude.
Er ikke så veldig lenge siden jeg kom over Nature & Organisation - Beauty Reaps The Blood Of Solitude, men den har vokst seg til å bli en soleklar favoritt for mitt vedkommende innenfor neofolk.
Alltid like tilfredsstillende hver gang man kommer over en "hidden gem" eller skiver man burde sjekket ut for lenge siden.
Så hva er formålet med tråden?
Rett og slett å tipse om bra neofolk man har kommet over, gjerne også av nyere dato. Eller bare generell diskusjon rundt sjangeren, annonsere relevante konserter etc. Vettafan..
[BBvideo 280,170][/BBvideo]
Anvlaibar wrote:Nature & Organisation - Beauty Reaps The Blood Of Solitude
Helt sinnsykt at denne skiva ikke har blitt gitt ut på nytt igjen etter World Serpent kollapsen. Men jeg leste ett eller annet sted for en stund siden (husker ikke hvor, men mener det var i forbindelse med at et selskap var drithypp på gjenutgi skiva) at Michael Cashmore er helt uinteressert i dette. j***a synd for de som ikke har den. Helt enorm plate
Bandet som blei Ostara seinare, Strength Through Joy, er godt. Har lytta mykje til The Force of Truth and Lies i det siste.
[BBvideo 560,340][/BBvideo]
Med Douglas Pearce:
[BBvideo 560,340][/BBvideo]
Frå last.fm:
Biography
Strength Through Joy was founded in Adelaide, Australia in 1991 by bassist Timothy Jenn and vocalist Richard Leviathan. Although Jenn had his roots in the gothic musical milieu of Ireland and Leviathan was a bullet-belt wearing black metal fan, the two men seemed to have a lot in common and soon struck up a friendship. Although Leviathan himself had no prior musical experience before meeting Jenn, he wrote some great lyrics and had a distinctive if not good singing voice. After cutting a short demo of dark folk material, the boys in the band wrote to Death in June leader Douglas Pearce to ask his permission to send a demo to him. Pearce responded affirmatively and then pointed out that he actually lived only a little more than 10 kilometers down the road from them.
Upon their meeting, Pearce agreed to produce Strength Through Joy’s first album as he found himself genuinely impressed with the band’s “originality.” I’m not sure if that was originality he was hearing or if was hearing what Death In June had sounded like ten years earlier; even Leviathan admits “his (Pearce’s) influence on the…style of music is obvious.”* Either way, in 1994, Strength Through Joy released a single on vinyl called Dark Rose that featured three songs. Of note is the opener A Grave For Burning Wings on which Douglas Pearce actually sings and plays acoustic guitar, the style of the song presaging Death In June’s 1996 album Rose Clouds Of Holocaust. Later that same year, Pearce produced Strength Through Joy’s true first full-length album, the Force Of Truth And Lies (the title having been taken from a passage in Plato’s famous dialoge the Apology of Socrates). With this album, Jenn and Leviathan develop an identity independent of Pearce while simultaneously not straying too far from the formula for apocalyptic folk music he almost single-handedly developed in the 1980s. As is always the case in this genre, the main basis of melody is the acoustic guitar, but Strength Through Joy for the most part eschewed other traditional neofolk instruments such as violins in favor of an increased role for the keyboard. With somewhat distant production and Leviathan’s almost metallic voice, the Force Of Truth And Lies has a truly cold, mechanical feel to it. As I once wrote elsewhere, this album is what Kraftwerk would sound like if Rolf und Florian ever picked up guitars.
In 1995, Pearce again produced a Strength Through Joy album, this one being a two-CD set called Salute To Light. Although many people seem to regard this as the superior Strength Through Joy album (there are, after all, only two) I find it really rather uninvigorating compared to its predecessor. On Salute To Light, the band fully dives into the conventions of the genre and almost every song seems unnatural in some way; like each melody was derived because scientific testing has proven that this chord ought to come after that one. While the debut album was, shall we say, gracious in paying respect to its influences, Salute To Light rather seems to want to become the band’s influences. In keeping in this vein, Strength Through Joy and Death In June sat down together in 1996 in the studio to collaborate on the KAPO album. The band is officially billed as “Death In June Presents” rather than some other combination of both, but I think it suits it well considering this is more or less a Douglas Pearce album. In the same year, Timothy Jenn moved to Germany and Leviathan moved to England. Surprisingly, the band did not break up: rather it became inactive in 1997 and then changed names to Ostara which continues to this day.
Det bandet her fra Portugal varma opp for In Gowan Ring da de spilte i Oslo i høst: http://sangredemuerdago.bandcamp.com/
Skjønner ikke en pøkk av hva de synger om stort sett, men låter trivelig. Veldig fint live ihvertfall.
Ellers enig i at det er j****g mye drit i sjangeren, og ting som blåser meg avgårde er stort sett gamle skiver som jeg har oppdaget lenge etter utgivelse, som f.eks Changes-Fire of Life. Den skiva ble anbefalt i neofolk-tråden på gamle forumet, og det er en j****g bra skive som jeg har hørt masse på.
Changesplata er veldig fin, men alle har ikkje godt av å bli gjennoppdaget, tullefolk.
David Tibet er uansett ein inngang til mykje interessant, Shirley Collins sjølvsagt. Men småting, som korpartiet på starten av Ach Golgotha (Maldoror Is Dead), som visstnok er henta fra Komitas Vardapet, som samla inn folk/religiøse sanger i Armenia rundt århundreskiftet
Eller som produsent på Necropolis, Amphibians & Reptiles - The music of Adolf Wölfli.
[BBvideo 560,340][/BBvideo]
Mykje bom i det han har arbeidet med, som neofolk sjangeren ellers, men lag på lag som er imponerande.
Ein kan lese meir i England's Hidden Reverse: A Secret History of the Esoteric Underground (som eg ikkje har fått tak i enda), eller ta heile linja med Electric Eden: Unearthing Britain's Visionary Music
Finnes det noe innen denne sjangeren som ligner soundtracket til The Wickerman? Spør uten å ha hørt en eneste låt av noen av bandene som er postet her, vet ingenting om neofolk, men har hatt så h*****e lyst til å høre mer musikk som ligner det soundtracket i alle år.
Dirant wrote:Finnes det noe innen denne sjangeren som ligner soundtracket til The Wickerman? Spør uten å ha hørt en eneste låt av noen av bandene som er postet her, vet ingenting om neofolk, men har hatt så h*****e lyst til å høre mer musikk som ligner det soundtracket i alle år.
Helt brutalt lenge siden jeg har sett den filmen, så jeg måtte ta en rask recap på youtube for å sjekke soundtracket igjen. Av en eller annen grunn fikk det meg til å tenke på Backworld
[youtube][/youtube]
Dirant wrote:Finnes det noe innen denne sjangeren som ligner soundtracket til The Wickerman? Spør uten å ha hørt en eneste låt av noen av bandene som er postet her, vet ingenting om neofolk, men har hatt så h*****e lyst til å høre mer musikk som ligner det soundtracket i alle år.
Sproatly Smith burde vel funke:
Blir både trist og glad av å høre på det, og musikken egner seg godt til ciderdrekking. De kjappere snuttene er som skapt for å trampe ihjel og lynsje urbanister.
Dirant wrote:Finnes det noe innen denne sjangeren som ligner soundtracket til The Wickerman? Spør uten å ha hørt en eneste låt av noen av bandene som er postet her, vet ingenting om neofolk, men har hatt så h*****e lyst til å høre mer musikk som ligner det soundtracket i alle år.
Nature & Organisation covrer nettopp "The Wicker Man Song", så det vil vel være nærliggende å anbefale dem 
@the Wickerman
Det var en fin tråd på det gamle forumet om britisk folk, banda nevnt der vil gjerne være en bedre inngang til Wickerman liknande musikk enn neofolk grupper. Samlere som Gather in the mushrooms og Early Morning Hush - Notes from the UK Folk Underground kan være noe.
[BBvideo 560,340][/BBvideo]
Forseggjort video.
