Rock Forums

Verdens beste prog metal-band fortjener nesten en tråd.

Når det gjelder beste album så klarer jeg ikke å bestemme meg. En dag er det V, mens en annen er det Paradise Lost, og nå som jeg hørte gjennom Iconoclast et par ganger har jeg nesten lyst til å stemme på den. The Divine Wings Of Tragedy er selvsagt også en kandidat. Debuten er klart svakest og det er temmelig lenge siden jeg har hørt den.

Ligger an til at jeg får skikkelig kick på bandet igjen nå, så da skal jeg ta en grundigere gjennomgang av alle skivene etter hvert.

Svaret er i dag som dengang da den kom i 2000 V The New Mythology Suite, på de påfølgende plassene er det derimot noe jevnere;

1. Iconoclast
2. The Odyssey
3. The Divine Wings Of Tragedy

Paradise Lost faller ikke helt på plass for meg.....

1. V- The New Mythology Suite: 15/10
2. Paradise Lost: 9/10
3. The Divine Wings of Tragedy: 9/10
4. The Odyssey: 8,5/10
5. Twilight In Olympus: 8/10
6. Iconoclast: 7/10
7. The Damnation Game: 7/10

V er tidenes beste skive, noe jeg vel har gjentatt i snart ti år. Det er den eneste skiva jeg veit om hvor jeg ikke ville bytta ut ett eneste sekund. Rein perfeksjon til fingerspissene.
Debuten velger jeg ikke å rangere, ettersom bandet selv alltid har ansett den som en demo. Synd de skrinla planene om å spille den inn på nytt, for det er mye bra materiale der som blir ødelagt av vokalist og produksjon.

Jeg er en av de som ikke er særlig happy for retningen bandet har tatt, spesielt at Pinnellas rolle i bandet er blitt så marginalisert. Jeg vil ha mer piano og fløyelsvokal fra Russel fremfor Pantera-riff og raspevokal.

Jeg liker godt den musikalske retningen på de to siste skivene, men er enig når det gjelder vokalen. Sista skiva kunne trengt med snill vokal.

V er best, men det er generelt et jævli høyt nivå på platene til disse karene. Iconoclast, The Divine Wings... Og Odyssey er alle krem.

Udunpute wrote:

Jeg er en av de som ikke er særlig happy for retningen bandet har tatt, spesielt at Pinnellas rolle i bandet er blitt så marginalisert. Jeg vil ha mer piano og fløyelsvokal fra Russel fremfor Pantera-riff og raspevokal.

Word!! Kunne ikke sagt det bedre selv..

Men er enig med Gorgar i at det er umulig å rangere skivene. Da er det lettere å plukke ut et par favorittlåter (edit: trodde jeg...). Revelation, Iconoclast, Reign in Madness og Paradise Lost fra de to siste, Divine Wings, Rediscovery pt II, Awakenings (awesome instrumentaldel), Death of Balance, Through the Looking Glass, and the list goes on.

Apropos sistnevnte så vurderte jeg å stemme Twilight in Olympus bare fordi den er heftig undervurdert og fortjener bedre.

Elsker V, som er ei sekserskive den og, men går for The Divine Wings Of Tragedy. Fantastisk album!

V er bra, Divine Wings enda mer, men "The Edge of Forever", "Whispers" (fordi den er så fiiin) og "In a Winter's Dream I+II" fra The Damnation Game, slår dem alle. Alt etter V (kanskje med unntak av deler av Odyssey) er uinteressant rett frem og laangt ifra de gode progmetal-tendensene de var inne på, på nevnte plater.

Få tilbake Thomas Miller på bass, sier jeg.

Odyssey er klart fetest plate. Og sang.

Stemte The Odyssey av den grunn at det er den jeg nok har hørt mest på, og pga tittelsporet og Accolade II. For noen låter det er!

Knallband! V er favoritten, etterfulgt av The divine wings of tragedy.

Prøver meg på en rangering:

1. Paradise Lost (9,5/10)
2. V (9,5/10)
3. The Divine Wings Of Tragedy (9/10)
4. Iconoclast (9/10)
5. The Odyssey (8,5/10)
6. Twilight In Olympus (8,5/10)
7. The Damnation Game (8/10)
8. Symphony X (???)

Det er egentlig helt umulig å velge mellom de to øverste, men jeg stemte Paradise Lost i dag. Rett og slett et gjennomført dritbra band.

Tror jeg liker The Oddysey best, etterfulgt av V og Divine Wings Of Tragedy. Men alt de har gitt ut er bra, selv om ikke de to første er mesterverk. Men både debuten og Damnation Game er undervurderte, mye bra der også, selv om de ikke er like fantastiske som SX ble fra og med Wings. Herlig band!

V er min klare favoritt!

Platene etter "The Odyssey" har jeg ikke så veldig sansen for.

Udunpute wrote:

1. Paradise Lost: 9/10

Jeg er en av de som ikke er særlig happy for retningen bandet har tatt, spesielt at Pinnellas rolle i bandet er blitt så marginalisert. Jeg vil ha mer piano og fløyelsvokal fra Russel fremfor Pantera-riff og raspevokal.

Beklager Udun, ser ikke hvordan da at platene (Paradise Lost og Odyssey) som sementerer det du selv uncderstreker av "problemer" kan havne så høyt i ei rangering fra deg - da spesielt førstnevte

Jeg er enig i at det er en prinsipiell selvmotsigelse i det utsagnet når det gjelder Paradise Lost. På The Odyssey har du fortsatt låter som tittelsporet, Accolade II og Awakenings som er med på å balansere skiva i riktig retning.

Likevel er Paradise Lost så intens, så velkomponert og så vanvittig fengende at det kompenserer for mangelen på Kansas-inspirasjonen. I tillegg har PL en episk og storslagen tilnærming jeg liker veldig godt, med store kor (The Walls of Babylon) og en progressivitet (Revelation) som gir den en riktig sammensetning.

Et av de viktigste stikkordene her er variasjon, som jeg mener Iconoclast har svært lite av, i alle fall om du bare regner med cd 1-versjonen. Det er riff etter riff etter riff, og låter som Bastards of The Machine, Electric Messiah og Dehumanized er så godt som melodiløse. De tre låtene er faktisk såpass svake at jeg ikke klarer å høre på dem, og det har aldri hendt meg med ei SX-skive siden Savage Curtain på The Damnation Game.

Når det er sagt har Iconoclast fantastiske låter som tittelsporet, When All Is Lost, Prometheus, The End of Innocence og Reign In Madness, så helt krise er det ikke.

Har fulgt bandet siden The Damnation Game ble utgitt. Det meste er bra, men de mangler en gjennomført knallbra utgivelse. Tror jeg liker de to siste best. Stemmen går til Paradise Lost.

Udunpute wrote:

V er tidenes beste skive, noe jeg vel har gjentatt i snart ti år. Det er den eneste skiva jeg veit om hvor jeg ikke ville bytta ut ett eneste sekund. Rein perfeksjon til fingerspissene.

Udunpute wrote:

Jeg vil ha mer piano og fløyelsvokal fra Russel fremfor Pantera-riff og raspevokal.

Dette. Liker ikke helt utviklingen som startet på The Odyssey da alt plutselig skulle bli så mye hardere og tøffere. Men bevares, bandet holder fortsatt et høyt nivå og Romeo er kanskje bedre en noensinne. For en gitarist!

1.The Divine Wings Of Tragedy/V (10/10)
3.Twilight In Olympus (8,5/10)
4.The Odyssey (8/10)
5.The Damnation Game (7,5/10)
6.Paradise Lost/Iconoclast (7/10)
8.Symphony X (5/10)

De to siste trekkes litt ned fordi de er for harde, Russell brøler for mye, og keyboardet havner for mye i bakgrunnen. Liker bedre neoklassisk Symphony X enn Pantera-Symphony X. Nå er det heldigvis masse flotte melodier, harmonier og instrumentering fortsatt, så de kommer ikke dårligere ut enn 7/10, men de 5 skivene før er helt klart best.

V, Paradise Lost og The Odyssey er alle tre vanvittig bra. Resten står jeg over. Synd med sisteskiva, men den er som folk sier litt for hard. Bandet kler det rett og slett ikke.