Rock Forums

Udunpute wrote:

Blir ikke helt venn med den nye skiva. De to første låtene er knall, Born To Fly er veldig bra og I Will Return er glimrende.
De resterende seks er sjeldent eller aldri bedre enn helt ok. Balladen er helt krise, og Master of Consuion har vi hørt i så mange andre utgaver at det regelrett er trist.
Kan ikke gi mer enn en svak firer denne gangen, dvs på linje med To The Metal og Majestic.

Har hørt skiva 10-12 ganger nå, og jeg står på at det er en sterk firer. Er dog enig med deg angående Master of COnfusion, synes liksom jeg har hørt Kai synge denne låta her en 8-9 ganger før. Men på den annen side, det er jo litt av sjarmen med Gamma Ray. Men vet AKKURAT hva man får, og takk og lov for det, på mange måter. Synes et par av låtene har ganske kul "attityd" som en viss Hamren sa i sin tid. Og åpningslåta har et virkelig stort refreng. FOr meg er den hakket over To The Metal, som jeg også liker godt, for øvrig.

Når jeg tenker meg om er kanskje Gamma Ray det metalbandet jeg kjenner til som skriver verst ballader. De deler vel plassen med Sonata Arctica. De har faktisk ikke en eneste en jeg klarer å høre ferdig.

Jeg koser meg skikkelig med denne skiva. Pale Rider og balladen er ikke all verden, men ellers synes jeg låtene holder et høyt nivå. Avalon, Hellbent, tittelsporet, Seven og I Will Return er helt knall.