Da har jeg fÄtt pÞnska litt pÄ min stafett. For Ä slippe for store kvaler bestemte jeg meg enkelt og greit for Ä starte med mitt fÞdeÄr. Etter videre planlegging ser det ogsÄ ut som det var et godt valg, de 31 Ärene som stafetten omfatter, inneholder veldig mye av den musikken jeg har brydd meg mest om opp gjennom Ärene. Jeg har dog styrt unna den musikken som allerede er godt dekket i mÄnedsstafetter og diskusjoner her pÄ forumet, sÄ det blir ikke noe Iron Maiden, Metallica, Sepultura, etc. Men det vil bli mye forskjellig musikk, som i stÞrre eller mindre grad overlapper heavy metalens ulike sider. Noe er tungt, noe er energisk, dystert, briljant, rÄtt, osv.
Det er like greit Ä sette skapet der det skal stÄ med en gang, sÄ vi starter med en real klassiker fra 1974. King Crimson har jeg fÄtt inn fra barnsben av, fattern hadde de fleste skivene fra 70-tallet. Jeg husker jeg satt baki bilen som guttunge mens fadern spilte Discipline pÄ kassett, det var en real nÞtt Ä prÞve Ä gjennomskue de frekke polymeterne der nÄr man stort sett bare hadde hÞrt pÄ Kiss et par Är. Red, derimot, sjekket jeg ikke ut fÞr seint i tenÄrene etter at jeg leste Entombed-guttas plateanbefalinger i et eller annet metallblad. Og for en Äpenbaring!
Har valgt ut Starless, synes den viser dynamikken i bandet pÄ en glimrende mÄte. Alt fra fullt Þs, vrengbass og doomy stemninger til lyriske sopransax-leads. Starten med den iskalde Mellotronen er genial. Og finnes det en trommis med mer attitude i spillet enn Bill Bruford?!?