Klubbkonserten - et døende fenomen?

[Stian]

Dette er tema i "bransjen" om dagen. Ble minnet på det nå da jeg så Witchtrap ble flyttet (fra en optimistisk scene, men lell). Hva tror dere?

http://www.ballade.no/sak/klubbmarkedets-sorti/

[carburetor]

Er det i Oslo i vært fall. Er jo et greit antall konserter pr år, men folk møter stort sett ikke opp. Sist bevist på krater fest. Nå er det jo sinnsykt dyrt å gå ut i Norge generellt da og alko lover på kanten til det vannvittige. På Accept var det ca 1000, bedre en sist dem var her, men rundt om i europa er konsertene stort sett utsolgt. Gjerne på steder som er større en rockefeller og på ukedager.

[MARDVK]

Hadde møte med en arrangør igår som stilte seg undrende til hvordan Laudata Nex Magicka klarte å selge ut, og så fort. Her i byen er det bortimot umulig å bekke 100 i oppmøte, og da bør bandet enten ha en stor vennekrets eller ha vært på Vg-lista i noen uker/mnd. Håpløs situasjon og jeg misunner ingen venues som prøver å livnære seg på dette. Sinnsykt utakknemlig jobb.

[Runar]

Det er selvsagt ikke et døende fenomen. Det er bare det at markedet er så mettet nå at jeg skjønner ikke at ting går rundt i det hele tatt. Om jeg sjekker Facebook-invitasjonene kan jeg velge mellom MICHAEL MONROE + Thundermother (S) + Bloodlights (Oslo) @ Vulkan Arena, SHINING + DEATHCRUSH ( Support: Imaginator) | TORSDAG 16. OKTOBER | MUSIKKFLEKKEN, LAUDATA NEX MAGICKA Vol. 1, SUiCiDE BOMBERS - Meet & Greet. White, Lande, Bonnet with Come Taste The Band. Special guest ECLIPSE,
DJ EINZ SHOWS NO MERCY, Cannibal Corpse @ Vulkan Arena - Oslo, Norway og GBOB Norway - Round.

8 arrangementer å velge mellom altså og jeg orker bare en av de. Folk drar kanskje bare ut en gang eller to i måneden, så da skjønner jeg veldig godt at det blir dårlig oppmøte på mye. Witchtrap-konserten er vel klasseeksempelet på et band som ikke trekker folk. Nesten ingen har hørt om de, de spiller på en torsdag, Vulkan er altfor stort for et så lite band og 200,- blir for mye for at folk kommer for å sjekke bandet ut. Kul booking, men dømt til å gå i underskudd.

Om ting roer seg ned, tror jeg ting går mer til normalt med færre konserter og bedre oppmøte.

[RKKB]

Det ble jo en overdose i tiden med Club Maiden. Og det er mye nå for tiden, i tillegg til festivalene.

Jeg tror nok dette vil regulere seg selv. Eventuelt at det blir trumfet helt igjennom, den greia om at hver enkelt musiker i et band skal ha minimum 4100 for å spille. Tenker 16.400 til fire stykker i et ukjent band fra Chile hadde lønnet seg, ja...

[tyand]

Et stort problem, slik jeg ser det i Oslo, er at tilbudet rett og slett er for bra. Det står ikke på bookinga eller antall klubber/steder å spille på, som det nærmest er overflod av. Skoen trykker hos et publikum som ikke strekker til på alle plasser og/eller har blitt blasert fordi "ja ja, jeg kan jo se de igjen neste måned". For et par uker siden hadde hovedstaden 1349, Discharge, Kvelertak og høstsabbat på samme kveld - på forskjellige scener.

Ok, hadde et løsningsorientert poeng her, men nå skal jeg se breaking Bad, første episode, sesong 4. Dønn!

(Hint: Der har dere problemet i essens; Jeg gidder ikke gå på konsert fordi det skjer alltids noe igjen i morgen - med en nytt band som antageligvis kommer tilbake igjen innen kort tid eller et band jeg allerede har sett ti ganger før.)

[RKKB]

Ok, hadde et løsningsorientert poeng her, men nå skal jeg se breaking Bad, første episode, sesong 4. Dønn! [/size]

Jeg kan fortelle deg hva som skjer, så kan du konsentrere deg om det løsningsorienterte poenget.

[Shrinebuilder]

Selv om alle ikke kan være Kai M. eller Geir B. er nok ikke klubbkonserten et døende fenomen. I alle fall ikke innenfor nisjesjangerene.
Hva som skjer med hipsterband som tror de er store fordi de er ukas urørt og krever 50.000 for en klubbkonsert i Vikna, kunne jeg ikke ha brydd meg mindre om.

[Rintrah]

Etter åtte år i konsertjungelen i Oslo flytta eg til Bergen – noregs nest største by – og plutseleg var så godt som alle former for nisjeverksemd kun eit svakt ekko, og noko ein må setje seg på flyet for å komme til. Smale Beyond the Gates og no delvis Blastfest fôrer Bergen med kvalitetsmetall to gonger i året, men resten av dagane er det lite av sjå av eit vitalt undergrunnsmetalmiljø å finne her, som det er i Oslo. Det verkar å vere ei håplaus sak å få satt opp konsertar som demoband, for ein kan kun rekne med ei handfull venner, bekjente og dedikerte fans vil dukke opp, noko som er alt for lite til å gjere det økonomisk forsvarleg å opne dørene. Og då snakker eg også om små band som speler gratis. Det er få scenar som vil ha noko å gjere med band som ikkje garantert trekk mange kundar, og slik vert ein virvla inn i ein vond sirkel der korkje arrangørar eller band er villeg til å strekke seg særleg langt.

Mykje av grunnen trur eg er at det rett og slett er for lite folk her. For få som er interessert i akkurat den undersjangeren av metall. Ein skal jo ikkje måtte føle seg skuldig fordi ein vel å ikkje dra på ein tysdagskonsert med eit turnérande black metal-band når ein eigentleg er mest interessert i heavy metal.

Denne uvissa hos arrangørar, utestader og artistar fører naturleg nok til at det er mykje tryggare på alle måtar å konsentrere avviklinga av konsertar til større festivalhelger, der ein kan samle alt arbeid, risiko og vinst. Dette er rein forbrukaradferd, og heilt logisk.

Men dette er då ikkje noko nytt fenomen. Har det ikkje alltid vore slik? Ein kan ikkje vente å finne det same tilbodet på Stord som i Oslo. Men kanskje er det no to nye faktorar som gjer det vansklegare å arrangere konsertar, også i hovudstaden:

1. Kanalar for å finne, diskutere, tilrå og oppdage ny musikk er mykje meir tilgjengeleg i dag enn tidlegare.
   Internett modnast og blir folkeleggjort. Ein sjekker ikkje berre ut band som er tilrådd av ein storebror av ein kompis, eller fordi ein har sett eit tøft plateomslag i den lokale butikken. Ein tråler forum, lytter seg opp på Spotify og Wimp og finn i mykje større grad enn tidlegare musikk ein likar. Dette fører igjen til at ein kanskje skjerpar musikksmaken sin, og likar eit smalare utval av artistar enn tidlegare.

2. Det er mange fleire artistar.
   Demokratiseringa av innspelingsteknologien kan vere både positiv og negativ. Vi har utvilsomt fått fleire ubetydlege band fordi det er lett å spele inn ei plate på laptopen sin heime, men vi har då også fått fleire spanande artistar på banen som elles aldri ville hatt moglegheiten til å spele inn idéane sine. Dette gjer igjen mykje med spesialisering og utval. Ein differensierer seg stadig, og det oppstår endå fleire undersjangrar, med solide, men små fanbasar.

Fordi det er meir av alt, vil ein kanskje kun gå på konsertar som verkeleg treff ein? Då er det ikkje rart at klubbkonsertar med artistar utanfor den umiddelbare interessesfæren ikkje lokkar.

[Runar]

Men det har da aldri vært så mange konserter, innenfor metal i hvert fall, som nå? Da jeg flyttet til Oslo i 1996 var det en del og man dro på det som var å få med seg. Jeg tok det som var om det så var Odium, Dødheimsgard, Edguy, Cradle of Filth eller We spilte ingen rolle, jeg dro på det som var av metal fordi jeg ville sjekke ut nye ting. Men mange band tok veien utenom Norge og blant annet Scream arrangerte en god del bussturer til Sverige og Tyskland for å se band som aldri spilte i Norge slik som Blind Guardian, Gamma Ray, Manowar og Iron Maiden. Nå har jeg ikke sjanse til å dra på halvparten engang, om jeg vil eller ei, da det er så mye som kolliderer. Så jeg er overhode ikke bekymret for klubbkonsertene selv om mange trekker lite med folk.

[DarthVidar]

Jan Roger i Zone arrangerte da en hel del bra metalgigs opp gjennom forrige tiår, med mye bra bæn, men som tidligere nevnt her så går det jo ad dundas når folk ikke gidder å møte opp. Kudos igjen til Orleh og Blæst.

[Stian]

Det Ole gjør riktig er å trekke NOK bra band i relativt samme sjanger i ei mølje. Det er klart folk valfarter for å se 6-10 av de hotteste undergrunnsbanda innen black metal, og det skader aldri at band og venue er norsk heller. Black metal er den eneste sjangeren som har så sterk standing at den trekker folk i stort monn til tross for hvor dyrt det er.

Prøv å arrangere Mare med ett eller annet lavbudsjett lokalt oppvarmingsband som heter LIKFØLGE eller noe på en torsdag, så tenker jeg smilet til the giant Q-tip også får en brems. Og det er den type klubbkonserter som sliter.

Så Ole gjør det helt riktige; Tilpass tilbudet etter etterspørselen. Et prinsipp så gammelt og enkelt at de færreste bryr seg om det, og heller arrangerer Waysted eller Leviticus på Gamperæva Grendehus og så ikke skjønner noenting når det bare møter opp 37 kompiser og slektninger.

[M-77]

Kan det tenkes at folk rett og slett begynner å bli gamle og at konserter nedprioriteres for pizza med familie og endeløse timer med Breaking Bad og andre TV-serier i sofaen? Nå har jeg egentlig ikke peiling, men er dagens ungdom nevneverdig interessert i tradisjonell metal og black metal?

Selv har jeg vært på en konsert siste fem år og kan ikke si at jeg savner formatet nevneverdig. Fulle folk, dårlig lyd og en helsikes varme. Tar meg heller en tur i skogen!

[Kjellvete]

Kan det tenkes at folk rett og slett begynner å bli gamle

Det fødes nye mennesker på daglig basis.

[Æsel]

haha, jeg ville i hvert fall hvalfartet til Gamperæva Grendahus for å se en konsert, den plassen må jo være kanon uansett hvem som spiller. Torsdag 20. tror jeg jeg skal ta meg en tur på byscenen og se om jeg får bennær, har tross alt ikke sett Mayhem på, tja, i hvert fall 7-8 år nå.

[entheogen]

Kan det tenkes at folk rett og slett begynner å bli gamle

Det fødes nye mennesker på daglig basis.

Joda, men hvor mange av dem liker 80/90-tallsmetall?

[VonMünchhausen]

Flere enn for ti år siden? Bare en wild guess.

[Runar]

Ja, faktisk. På midten av 90-tallet spilte Cannibal Corpse på Rockefeller for litt over hundre mann. Senere igjennom 2000-tallet på John Dee for nesten 400. Nå nylig på Vulkan for cirka 700. Så det går riktig vei … for Cannibal Corpse i hvert fall. For det er som Stian skriver at man må tilpasse tilbudet etter forespørselen. Det er trender innenfor musikk også, og et band som er kjempepopulært for to år siden er ikke nødvendigvis det i dag og omvendt. Det handler ikke om at folk skal støtte opp, men å gi folk det tilbudet de har lyst til å dra på.

[Kjellvete]

I Grimstad er det noen ildsjeler som arrangerer et knippe konserter i året på et sted som tar rundt 300 pers. De har blant annet hatt band som Overkill,UDO,Doro og Fish. Andre band som kunne vært aktuelle innenfor budsjettene der borte nekter å komme til Grimstad fordi hotellene ikke har nok stjerner og spisestedene ikke er flotte nok. Å bo på hotell i Arendal er helt uaktuelt da det er drøyt 15 minutter unna med bil noe som er kortere enn det Hove-artistene har.
Om klubbkonsertene skal leve så er det nok både managere og band der ute også som bør gå i seg selv.
Dream Evil spiller der 22. november som eneste norgeskonsert,bare for å nevne det i samme slengen

[VonMünchhausen]

Du vet like godt som meg at det er drøyt 20 minutter unna, ikke 15.