Beste av de tre store

[Gladøks]

I stedet for å krangle om "hva er doom", "dette bandet er doomere enn det bandet", "jeg er doomere enn deg", og så videre, kan vi kanskje heller gjøre noe mer konstruktive og oppløftende ting - gi litt mer ros enn ris, bringe videre noen glade ord i hverdagen, stoppe opp og se på blomstene, gi et kyss til en du er glad i, og stemme over hvem som er best av de tre store engelske doombandene fra begynnelsen av nittitallet.

Jeg stemmer på Anathema. Anathema har i mine øyne (og ikke minst ører) ikke gitt ut et eneste dårlig album. De har hatt stor variasjon i diskografien sin, men alltid klart å skape kvalitet med stor K, og alltid beholdt en dyster og depressiv atmosfære. My Dying Bride kommer inn på en veldig sterk andreplass.

Til sist et sitat fra The Official 55 Rules On How To Be Doom Metal Incarnate (fra http://www.doom-metal.com/), regel nr. 26:

You must appreciate all releases from a Big Three band as manna from heaven, even if said band begins playing traditional polka; whereupon you must delude yourself into thinking that polka is suddenly dark, emotional and "...really doomier than Serenades, when you think about it."

[DOH]

My Dying Bride rager høyest her i gården. Skulle jo bare mangle når de har gitt ut skiver som As the Flower Withers og The Angel and the Dark River.

Men jeg har nå særs gode forhold til både Anathema og Paradise Lost også.

[Rune K]

Paradise Lost!

[torjo]

Meget vanskelig valg, men jeg gikk for Paradise Lost.

"Draconian Times" kommer meget høyt på lista mi over favorittskiver. Det gjør forresten også "The Angel And The Dark River" med MDB, men etter masse elling, melling, uffing, auing og mjauing ble det Paradise Lost.

Anathema er også konge, bare så det er sagt.

[MeaCulpa]

Jeg har mista litt interessen for Anathema etterhvert, synes ikke Judgement var noe særlig og den siste skiva har jeg aldri fått smaken for.
My Dying Bride her med andre ord.

[Fisherman]

My Dying Bride.

Men jeg har hørt lite Anathema eller det andre bandet, i forhold til My Dying Bride, så hvem vet...

[demise]

Det ble MDB her, har bare hørt Judgement og siste til Anathema, og de likte jeg ikke spesielt godt. Paradise lost, vel, har ikke hørt Draconian Times ennå. For øyeblikket ligger altså MDB et brudeslør foran.

[Wishmaster]

Har et par plater av Anathema som jeg ikke liker spesielt godt og jeg har vel heller ikke den helt store sansen for My Dying Bride... Men Paradise Lost har jeg derimot de fleste platene av og til tross for at de har forandret litt på stilen opp gjenom årenen, liker jeg dem fortsatt. Kan også anbefale deres DVD, Evolve.

[Crenshaw]

My dying bride,

Anathema har jeg hørt svært lite på, desverre, og Paradise Lost synes jeg har for stor spennvidde i musikken til at det er mulig å få noe perspektiv på det. Noe er bra, noe suger.

Den siste til MDB var genial !

[Peisy]

MDB. Turn Loose The Swans er verdens beste "doom" plate!

[Voidhanger]

MDB uten tvil, selv om liker utrolig godt gammel Anathema.

[Buttmunch]

synes My Dying Bride er mer intressant en Anathema nå til dags, men allt de har gjort falmer inn i forglemmelse når jeg setter på et gammelt Anathema album! Dette er utgivelser av sjelden sort. Så f******a bra gjennomført og mørkt og dystert. Til tross for litt vokal skifting så har musikken holdt seg like perfekt på disse tidlige utgivelsene..

hurra for Anathema (har egentlig aldri funnet ut hvordan det utales, menjeg har min versjon og jeg tror polakkene på DVD'n tar feil)

[Gladøks]

Det skal være trykk på andrestavelse (a-NA-the-ma). De fleste nordmenn uttaler det feil, med trykk på tredjestavelse (a-na-THE-ma ).

[HAD]

Paradise Lost. Selv om jeg liker de gamle albumene deres, hører jeg faktisk oftere på både One second, Host og I believe in nothing enn f.eks Icon og Draconian Times. Min musikksmak (når det gjelder PL) har utviklet seg helt i takt med gutta i bandet...

[Blodkjeft]

Det blir nok My Dying Bride her i gården, tett etterfulgt av Anathema - mens Paradise Lost har jeg vel gradvis mistet interessen for hver utgivelse..

[Ulvir]

Blir vel My Dying Bride, her. Anathema kommer på en andreplass.

[Malebolgia]

My Dying Bride uten tvil. Jeg er veldig glad i de tidlige Anathema- og Paradise Lost-albumene, men begge disse bandene har skuffet meg med flere utgivelser, mens MDB bare har skuffet meg på én skive. Dessuten er jo MDB generelt et band jeg liker veldig godt, uansett sjangerdefinisjon.

[Gladøks]

mens MDB bare har skuffet meg på én skive.

Den skiva er bra, den også. Du må bare høre litt mer på den.

[Porcus_]

Til sist et sitat fra The Official 55 Rules On How To Be Doom Metal Incarnate (fra http://www.doom-metal.com/), regel nr. 26:

You must appreciate all releases from a Big Three band as manna from heaven, even if said band begins playing traditional polka; whereupon you must delude yourself into thinking that polka is suddenly dark, emotional and "...really doomier than Serenades, when you think about it."

"traditional polka". Fiffig spark.

Jeg tror jeg holder en knapp på Anathema selv om det var dette "traditional polka"-bandet som utgav den beste skiva. (Og jeg tilhører den minoriteten som setter TAATDR foran TLTS.)

[Gladøks]

Hvor får du det fra at det er My Dying Bride som insinueres med "traditional polka"? Pga. fiolinen? Jeg oppfatta det mer som et spark til alle tre, ettersom de alle (på et eller annet tidspunkt) har bevegt seg et stykke bort fra det felles utgangspunktet de hadde i doom/death metal: Anathema gikk i retning av Pink Floyd, Paradise Lost i retning av Depeche Mode, og My Dying Bride en liten tur innom Portishead.

Men jeg gir nå f**n, syns alle tre lager knakebra musikk fremdeles, jeg.

Beste til MDB? Nja, jeg bør vel si TLTS, men den får solid konkurranse fra både ATFW og LGOTS. TAATDR er ganske så glitrende den også. 34%C er undervurdert. TLATEOTW og TDH er begge veldig bra, men mangler noe av det lille ekstra de hadde i gamle dager. Kanskje litt polka hadde gjort seg? Gleder meg også til TTC. Forkortelser er gøy.